Mange moglegheiter

- Dette er resultatet mitt på ei omsetjingsoppgåve der vi skulle omsetje eit tidlegare blogginnlegg. Eg valde dette innlegget.

Det er fleire måtar å bruke ein blogg på, og sidan dette er ein skuleblogg, er nokre innlegg obligatoriske, medan andre ikkje er det. Ein kan sjølv velje kor mykje ein vil gjere ut av det å blogge, og korleis ein vil bruke han. I denne bloggen kan eg velje å berre skrive dei blogginnlegga som er i lekse, eller å skrive andre innlegg av eiga fri vilje. Du kan nytte sjansen til å bli betre til å skrive, til å få ned tankane, refleksjonane og tolkingane dine i høve til ulike tema. Du kan velje å bruke skulebloggen som ei arena kor du samlar alt på ein stad, og kor andre folk kan kommentere. Du kan lære mykje av å blogge. Du kan skrive på nynorsk og dermed bli betre til det, du kan si di meining om ei sak i nyheitene og oppfordre andre om å kommentere og si deira meining, eller du kan bruke bloggen som ei ”loggbok” i norskfaget kor du med jamne mellomrom oppdaterer statusen på til dømes særoppgåva di. Ved å gjere dette kan du sjølv få litt meir oversikt over korleis du ligg an, andre kan sjå korleis du arbeider og lære av det, og du har ein enda betre moglegheit til seinare å sjå korleis prosessen med oppgåva var. Ein blogg er jo ei slags dagbok, ikkje sant! Moglegheitene ein skuleblogg gir, er mange. Og same kor mykje eller lite, ofte eller sjeldan ein skriv, så blir ein i alle fall ikkje dårlegare av det!

(…)

Ingvild

Sjangerfordypning #2

“Sjanger-skrivedag”, bokmål.
Til forrige mandag hadde vi i lekse å skrive et 1. utkast til oppgaven og sjangeren vi hadde valgt til skriveøkten i bokmål. På skolen satt vi i responsgrupper og fikk kommentarer fra hverandre om hva som var bra med utkastet, hva som kan gjøres bedre, om man hadde svart godt på oppgaven osv.. Deretter fikk vi tid til å gjøre tekstene våre ferdig, ved å endre og rette på dem.

Sjanger: Skjønnlitterær analyse
Oppgave: Sammenligne utdrag fra Tatt av kvinnen (Erlend Loe) og Forrådt (Amalie Skram) med fokus på tema og fortellermåte.

Hva syntes jeg om denne metoden?
Jeg har egentlig aldri hatt noe sansen for responsgrupper og får sjelden noe særlig ut av det. For det første er jeg ikke så innmarri glad i å lese det jeg har skrevet for andre og at andre leser det jeg selv har skrevet. For det andre liker jeg å jobbe selvstendig med tekster og oppgaver slik at de blir sånn som jeg vil at de skal være, med de formuleringene jeg liker, med den strukturen og de poengene jeg ønsker.. Ved selvstendig arbeid kan jeg komme godt i gang og få konsentrert med ordentlig, uten å bli “avbrutt” og være i responsgrupper.

Men selvfølgelig; det er jo positive ting med denne måten å jobbe på også. Det er jo på én måte greit å få respons fra andre – siden de ser annerledes på ting enn deg og kan komme med gode forslag og tips du ikke har tenkt på og se grammatiske slurvefeil du ikke har sett. De ser på oppgaven med mer “friske øyne”. En annen ting som er fint med responsgrupper er å få ideer og inspirasjon ved å høre hva de andre har skrevet.

Ok. Jeg liker at vi får tid til å fordype oss i sjangre, men det kan gjøres på andre måter enn å ha responsgrupper på denne måten. Hva med om man i grupper la mer vekt på å diskutere hva teksten bør inneholde i forhold til sjanger og hvilke elementer som hører til? Man kan eventuelt fortelle kort hva man selv har skrevet om, hvilke argumenter og poeng man har brukt / lagt vekt på og hvordan man har bydg opp teksten. Men kanskje ha mest fokus på “hva er en god besvarelse på denne oppgaven” i diskusjonen.

Hva endret jeg på i teksten min?
I forhold til responsen jeg fikk, endret jeg blant annet hvordan jeg viste til bøkene (ved å sette teksten i kursiv og ikke ha hermetegn), jeg endret på enkelte formuleringer og noe grammatikk og slurvefeil. Til tross for noe uenighet i ett av mine “poeng”, endret jeg ikke på dette. Jeg prøvde også å skrive en bedre konklusjon / oppsummering av teksten.

Alt i alt en grei økt, selv om jeg foretrekker selvstendig arbeid framfor responsgrupper. Jeg fikk ikke noe voldsomt mye ut av det.

Ingvild

Bilde: diligent av horizontal.integration på Flickr

Modernisme i Montmartre

I 1897 malte franske Camille Pissarro kunstverket “The Boulevard Montmartre at Night”, som er første illustrasjonsbilde i kapittlet om modernismen i læreboka vår Spenn.

Vi skal starte med modernismen i norskundervisningen nå, og derfor valgte jeg å ta dette maleriet fra denne epoken og skrive litt om hva jeg synes om det, og kanskje se hvilke modernistiske trekk jeg kan finne. Med en gang jeg så dette bildet i boka, tenke jeg “så rart, så utydelig.. så interessant!”. Først så jeg bare tilfeldige fargeklatter og skulle til å bla videre, men etter litt nærmere titting kunne jeg se en gate med lykter i midten og hus med butikker og kafeer nedover langs sidene. Til tross for utydeligheten, er det et bilde med dybde, og det fanget interessen min. Det er noe ved det. Utydeligheten jeg først så, ville jeg finne ut av. “Hva ser jeg egentlig?” Ved å ha bildet på litt avstand, kunne jeg se mer.

Det er kveld i den nordlige bydelen Montmartre i Paris, og enda er det noen mennesker ute og går. Gatelyktene er tent, og lyset fra butikkene ligger utover fortauet. Et tre strekker seg oppover langs med det nærmeste huset, og videre nedover gata kan vi kimte flere. Det er trær nedover på den andre siden av gata også, det er jo en allé.. På veien ser vi kjøretøy. De ser helt prikk like ut, der de står parkert etter hverandre på begge sider av alleen. Fortsatt er det noen som kjører. Én eller kanskje to. De skal sikkert skynde seg hjem og sove, det er jo sent på kvelden. Veien er våt, for det regnet tidligere på dagen. Ganske kraftig også. Så mye at alleen nærmest ser ut som et basseng..!

“The Boulevard Montmartre at Night” er et ganske flott maleri i grunn. Det er mye flottere nå, enn det var for en time siden.

Ingvild

Bilde: hentet fra nettsidene til National Gallery i London.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?

Tore Elias Hoel skrev i 1979 et dikt som heter “Ord om å holde ut”, som ble gitt ut i diktsamlingen “Å fange en hval”. Denne diktsamlingen var hans debut, hvor han ønsket å “utvide den politiske lyrikken i en ekspresjonistisk retning”. I dette innlegget skal jeg skrive litt om hva jeg tror temaet er og hvilke virkemidler som har blitt brukt.


Et av de første virkemidlene jeg la merke til er gjentagelser. Han gjentar blant annet ordet “ord” mange ganger, og i tredje strofe blir “jeg skulle ville finne opp femti ord om å..” gjentatt. Dette gjør at en klarer å finne essensen i diktet. Dette eksemplet viser også at han (i tredje strofe) skriver i 1. person entall, som også er et virkemiddel. I tillegg bruker han fakta, som f.eks. at det finnes flere hundre ord for snø på samisk. Et annet virkemiddel er spørsmål. Han stiller spørsmål til oss, for å få oss til å tenke og undre over hva svarene er. Spørsmålene er sentrale for diktets mening og hjelper oss til å forstå budskapet. På denne måten henviser han seg til oss, slik som han også gjør i siste strofe - “Og jeg skulle si dem alle til deg”.

Disse virkemidlene er med på å gi oss et bilde og en mening om hva temaer er. De gjør at man klarer å komme dypere inn i diktet og forstå/tolke det på ulike måter. 

Jeg tror et viktig tema i dette diktet er at de ordene/uttrykkene/begrepene som virkelig burde hatt flere synonymer, de ordne som betyr noe, ikke har det. At ord som snø og fjell har mange ord, noe man kan si er “unyttig” for de fleste i den store sammenhengen. Å kunne uttrykke “å holde ut” på flere måter, ville kanskje hjulpet mange til, nettopp, å holde ut! Man kan trekke inn mange andre temaer under dette igjen som krig og et ønske om fred – og å holde ut i ulike situasjoner! 

Ordene “å holde ut” uttrykker en større og viktigere mening enn snø og fjell. Og man vil vel kanskje ha flere ord om fred og håp enn om krigsstrategier og våpen. Et annet tema kan være at “pennen er mektigere enn sverdet” – til syvende og sist er det ordene som betyr noe og som “vinner”, og ikke krigen og volden.

PS: Jeg kommer ikke på mange ord om å holde ut, gjør du?

Ingvild

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Elias_Hoel [18.01.10]
http://no.wikipedia.org/wiki/Ekspresjonisme#Ekspresjonistiske_forfattere [18.01.10]
http://en.wiktionary.org/wiki/the_pen_is_mightier_than_the_sword [18.01.10]
http://no.wikipedia.org/wiki/Synonym [18.01.10]

Sjangerfordypning!

Det neste og siste halvåret av videregående skal vi i norskfaget fordype oss i to sjangre. Dette for å bli enda bedre i de sjangrene vi liker best og skriver mest i, slik at vi blant annet kan gjøre det bedre på eksamen :)

Jeg var med én gang ganske sikker på at en av sjangrene jeg vil fordype meg mer i er artikkel. Det er denne sjangeren jeg som oftest velger på tentamener, skrivedager og i innleveringer, så det er denne jeg har mest erfaring med. I tillegg åpner denne sjangeren for mange muligheter, både når det gjelder tema og problemstilling, og hva jeg er interessert i. Jeg liker denne sjangeren veldig godt, og dessuten er det den vanligste sjangeren i skolesammenheng, så man er garantert å få en artikkeloppgave på eksamen.

Den andre sjangeren jeg må velge, har jeg vært veldig usikker på. Jeg har stått mellom retorisk analyse og skjønnlitterær tolkning, for jeg har lyst til å velge sjanger som åpner for enten tolkning eller analysering i en eller annen form. Men så var det skjønnlitterær tolkning, da og retorisk analyse.. Tolkning av lyrikk og prosa, synes jeg ikke er så lett, og ikke har jeg gjort så mye av dette før heller, og heller ikke retoriske analyser. (Ikke som jeg vet om i hvert fall?). Noe jeg synes er gøy er bildeanalyser og sammensatte tekster, men hvor stor er egentlig sannsynligheten for å få slike oppgaver på eksamen?

Dette er både et vanskelig og et viktig valg, og ikke hjelper det at jeg er veldig ubesluttsom..!

_____________________

Ok. Nå vet jeg det. Sjanger nr 2 blir skjønnlitterær tolkning! Det er jo en spennende sjanger, hvor man kan gi uttrykk for hva man tenker og synes om teksten, i tillegg til å finne tema, virkemidler, trekke inn historie / litterære perioder osv. Fant ut at jeg har et dokument, en huskeliste, over hva man må huske på ved skjønnlitterære analyser, så den er jo kjekk å ha nå!

Ingvild

Bilde: Stupid Exam av purplepick på Flickr

Skrivedag #1 og #2

I disse dager er det mange som har og har hatt tentamen i det ene og det andre faget. Vi i norskklassen på Sandvika har ikke hatt tradisjonell tentamen, men heller to skriveøkter (fire til sammen – to i bokmål og to i nynorsk). I slutten av november hadde vi de første skriveøktene, hver av dem på ca 3 skoletimer, og fikk utdelt gamle eksamensoppgaver. Vi fikk beskjed om å bli så ferdig som mulig med teksten, for deretter å levere den inn. I dag fikk vi tilbake nynorskteksten vi skrev, med kommentar om hva som kan forbedres, og hadde andre økt slik at vi fikk rettet den.

Jeg synes dette har vært en veldig fin måte å jobbe på. Det er lurt å få tekster man har skrevet tilbake igjen – slik at man kan gjøre den bedre. Det er flere positive ting med dette; for det 1. så legger man alltid merke til noe man vil skrive annerledes eller feil i teksten, etter og ikke ha sett noe på den en stund. For det 2. for man muligheten til å se over feil eller mangler, forbedre strukturen og innholdet hvis det er det læreren kommenterer (slik at teksten blir enda bedre). For det 3. så lærte i hvert fall jeg noe av dette! Jeg lærte blant annet at jeg må huske på å ikke la artikler bli personlige (noe det lett kan bli når man skriver om noe man synes er spennende og har synspunkter om) og at jeg må passe på kjønn i substantiv. I tillegg kan man alltid bli bedre på å lese igjennom tekster og sjekke at man ikke har feil (særlig grammatiske feil når det gjelder nynorsk). Så de viktigste endringene jeg gjorde i teksten min da jeg fikk den tilbake var å endre slik at jeg ikke hadde eg-setninger og rette de grammatiske feilene jeg kunne finne, spesielt da kjønn i substantiv.

Dette er en god variant av tentamen som fungerer bra som erstatning til den som er rundt juletider, men til påske og sommeren tror jeg nok det er smartere å ha en tradisjonell tentamen igjen, slik at man får kjenne litt på hvordan det virkelig er på eksamen. For da har man bare én sjanse til å gjøre det bra. Da er det ikke noe “kjære mor” eller mulighet til å få den tilbake og så rette den.

Ingvild

Bilde: From where I sit av Olivander på Flickr

Det norske Sprog

En dag fra Henrik Wergelands liv, slik jeg tror det var og slik jeg tror han ville formidlet det..

Denne aftenen har jeg voret ude i det friske vær og ruslet rundt i Kristianias gader med ingen anden en Welhaven. Vi diskuterde det norske Sprog, og kom fram til at vore meninger ikke spilles i harmoni - vi er svært saa uenige. Welhaven kunde tenke sig at man i Norge fortsetter at skrive dansk, men hvad med nationalfølelsen? Man kan da ikke fortsette at skrive et sprog man ikke føler tilhører en nation som Norge. Jeg fortalde hvad jeg mente, men han vilde ikke lytte. Med næsen i været gikk han nogen skritt foran mig. Jeg ønsker saa inderlig at Norge kan faa sitt egen sprog. Det kan godt være noget dansk, som grammatikken Deres, men man maa ta i bruk ord og uttrykk fra dagligtalen. Det bliver mest naturligt.

Dette var vrient! Ikke lett å skrive dansk med norske innslag slik Wergeland gjorde! Han som liksom hadde bedre ordforråd en selveste Shakespeare - det klarer ikke jeg å etterligne! Jeg har også fått inntrykk av at Wergeland skrev veldig i gåter og ikke uttrykte ting direkte, men mer “rundt grøten” eller i overført betydning osv.. Vanskelig å få til altså! Og ikke er jeg stødig i dansk grammatikk heller - naturlig nok.

Ingvild

Bilde: Fant ingenting på nettet som jeg syntes passet, så derfor tenkte jeg “hvorfor ikke lage noe selv?” :)