Viser innlegg med etiketten ord og uttrykk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten ord og uttrykk. Vis alle innlegg

mandag 1. mars 2010

Det heter å få ‘jernteppe’ og ikke ‘hjerneteppe’!

Det slo meg plutselig. Jeg har tatt feil hele tiden. Jeg har vært dum fram til nå. I historien har vi lest om etterkrigstiden i verden og om jernteppet som senket seg over Tyskland. Og aldri har jeg tenkt over hva uttrykket ‘jernteppe’ egentlig betyr. Jeg har alltid trodd at det var “hjerneteppet” man kalte det når man plutselig ikke husker det man nettopp husket, for det gir jo mening det og?! Egentlig så gir det mer mening synes nå jeg.

Etter å ha undersøkt litt har jeg funnet ut at uttrykket jernteppe opprinnelig kommer fra teaterverdenen. Før i tiden (vet ikke om det brukes fortsatt) hadde man et teppe av jern som senket seg hvis det begynte å brenne i en teateret, for å skille scene og sal. Det fungerte som en brannvegg.

Språkrådet har også skrevet om artikkel om dette. Den finner dere her.

Ingvild

Foto av: IsabellAnderson på Flickr

mandag 18. januar 2010

Hvor mange ord har vi om å holde ut?

image Tore Elias Hoel skrev i 1979 et dikt som heter “Ord om å holde ut, som ble gitt ut i diktsamlingen “Å fange en hval”. Denne diktsamlingen var hans debut, hvor han ønsket å “utvide den politiske lyrikken i en ekspresjonistisk retning”. I dette innlegget skal jeg skrive litt om hva jeg tror temaet er og hvilke virkemidler som har blitt brukt.


Et av de første virkemidlene jeg la merke til er gjentagelser. Han gjentar blant annet ordet “ord” mange ganger, og i tredje strofe blir “jeg skulle ville finne opp femti ord om å..” gjentatt. Dette gjør at en klarer å finne essensen i diktet. Dette eksemplet viser også at han (i tredje strofe) skriver i 1. person entall, som også er et virkemiddel. I tillegg bruker han fakta, som f.eks. at det finnes flere hundre ord for snø på samisk. Et annet virkemiddel er spørsmål. Han stiller spørsmål til oss, for å få oss til å tenke og undre over hva svarene er. Spørsmålene er sentrale for diktets mening og hjelper oss til å forstå budskapet. På denne måten henviser han seg til oss, slik som han også gjør i siste strofe - “Og jeg skulle si dem alle til deg”.

Disse virkemidlene er med på å gi oss et bilde og en mening om hva temaer er. De gjør at man klarer å komme dypere inn i diktet og forstå/tolke det på ulike måter. 

Jeg tror et viktig tema i dette diktet er at de ordene/uttrykkene/begrepene som virkelig burde hatt flere synonymer, de ordne som betyr noe, ikke har det. At ord som snø og fjell har mange ord, noe man kan si er “unyttig” for de fleste i den store sammenhengen. Å kunne uttrykke “å holde ut” på flere måter, ville kanskje hjulpet mange til, nettopp, å holde ut! Man kan trekke inn mange andre temaer under dette igjen som krig og et ønske om fred – og å holde ut i ulike situasjoner! 

Ordene “å holde ut” uttrykker en større og viktigere mening enn snø og fjell. Og man vil vel kanskje ha flere ord om fred og håp enn om krigsstrategier og våpen. Et annet tema kan være at “pennen er mektigere enn sverdet” – til syvende og sist er det ordene som betyr noe og som “vinner”, og ikke krigen og volden.

PS: Jeg kommer ikke på mange ord om å holde ut, gjør du?

Ingvild


Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Elias_Hoel [18.01.10]
http://no.wikipedia.org/wiki/Ekspresjonisme#Ekspresjonistiske_forfattere [18.01.10]
http://en.wiktionary.org/wiki/the_pen_is_mightier_than_the_sword [18.01.10]
http://no.wikipedia.org/wiki/Synonym [18.01.10]

søndag 6. desember 2009

Det norske Sprog

En dag fra Henrik Wergelands liv, slik jeg tror det var og slik jeg tror han ville formidlet det..

Spraagstrid copy2


Denne aftenen har jeg voret ude i det friske vær og ruslet rundt i Kristianias gader med ingen anden en Welhaven. Vi diskuterde det norske Sprog, og kom fram til at vore meninger ikke spilles i harmoni - vi er svært saa uenige. Welhaven kunde tenke sig at man i Norge fortsetter at skrive dansk, men hvad med nationalfølelsen? Man kan da ikke fortsette at skrive et sprog man ikke føler tilhører en nation som Norge. Jeg fortalde hvad jeg mente, men han vilde ikke lytte. Med næsen i været gikk han nogen skritt foran mig. Jeg ønsker saa inderlig at Norge kan faa sitt egen sprog. Det kan godt være noget dansk, som grammatikken Deres, men man maa ta i bruk ord og uttrykk fra dagligtalen. Det bliver mest naturligt.

Dette var vrient! Ikke lett å skrive dansk med norske innslag slik Wergeland gjorde! Han som liksom hadde bedre ordforråd en selveste Shakespeare - det klarer ikke jeg å etterligne! Jeg har også fått inntrykk av at Wergeland skrev veldig i gåter og ikke uttrykte ting direkte, men mer “rundt grøten” eller i overført betydning osv.. Vanskelig å få til altså! Og ikke er jeg stødig i dansk grammatikk heller - naturlig nok.

Ingvild

Bilde: Fant ingenting på nettet som jeg syntes passet, så derfor tenkte jeg “hvorfor ikke lage noe selv?” :)

torsdag 22. oktober 2009

Bare noe ‘greier’..

Godt folk, godt folk! 
Jeg har en viktig melding å meddele; herved skal jeg slutte å bruke ordene ‘greie’ og ‘greier’!

imageEt litt tidlig nyttårsforsett kanskje?! Jeg har begynt å bli litt smågal i hodet hver gang noen sier det, og det er nok et tegn på at jeg må slutte å bruke disse ordene selv. Man bruker dem liksom som erstatning for andre ord, det er jo så enkelt! “Kan du gi meg den greia der?”. Det er ikke alltid jeg kommer på de eventuelle rette ordene, men det er jo bare å tenke seg litt om.. Det som egentlig gjorde at jeg bestemte meg for dette var da jeg var på jobben og jeg sa til en kollega at pantegreia ikke fungerte. Pantegreie? Det heter panteautomat. Ikke så veldig vanskelig, er det vel? Hallo? panteAUTOMAT. Og han jeg sa det til formidla det videre til en annen ved å rope; “PANTEGREIA FUNKER IKKE!!”. Lurer på hva kundene tenkte, jeg. Kanskje han kunden som sa i fra helt i starten blir gal av det ordet og? Nå har jeg i hvert fall planer om å erstatte ‘greie’ og ‘greier’ med nye ord, det vil si de man egentlig ville brukt.

For når i tillegg pappa begynner å bruke disse ordene, da er det litt ille, og på tide å gjøre noe drastisk! “Ditta greiene dar!”. Jeg har påvirket min kjære far i negativ retning, dere. Ikke bra, ikke bra. I starten kommenterte han alltid eller “apte” etter meg hver gang jeg sa det, men nå sier han det jo selv og! Er det dette vi kaller et paradoks?

Ønsk meg uansett lykke til! Tror ikke det blir så enkelt som det muligens høres ut som..

Er det forresten noen ord dere der ute ønsker å utrydde eller erstatte?

Ingvild

Foto: frustration av - reuben -Flickr