"Jah.. No må du bærre læs!"

Vi har starta med et nytt tema i norsken nå; nemlig reklame, noe som vi alle har et forhold til, enten det er godt eller dårlig. Dette blir sikkert spennende!

Vi husker vel alle de gamle VG-reklamene med den stusslige og stakkarslige nordlendingen?!

Betydningsfulle Gunvor Hofmo

Forrige fagdag i norsk hadde vi et lite prosjekt om kjente, norske lyrikere. Vi ble delt inn i grupper på 4, ble tildelt en lyriker og fikk 60 minutter på å lage en kort presentasjon av lyrikeren. Min gruppe fikk i oppgave å snakke om Gunvor Hofmo som "blir regnet som en av norsk lyrikks fremste modernist" i følge Dagbladet.

Gunvor Hofmo ble født 30. juni i 1921 i Oslo, og bosatte seg senere i Asker. Da 2. verdenskrig holdt på var Hofmo fortsatt ung og diktningen hennes har blitt preget av dens lidelse og sorg. Blant annet ble en god venn av henne sent til Auschwitz og døde der. Dette påvirket diktningen og er også en av grunnene til at Hofmo senere fikk psykiske problemer og ble innlagt på Gaustad psykiatriske sykehus. I 1946 debuterte Gunvor Hofmo med diktsamlingen "Jeg vil hjem til menneskene".

Året etter møtte Hofmo en annen lyriker, Astrid Tollefsen, som senere ble samboere. Det var sikkert ikke lett å være lesbisk på slutten av 40-tallet, men i følge Wikipedia var de "åpent lesbiske, bemerkelsesverdige kvinner for sin tid".

Jan Erik Vold har beskrevet Hofmo som "En av Norges fremste lyrikere".

Gunvor Hofmo døde 17. oktober i 1995; 74 år gammel.

Jeg synes denne måten å jobbe på var helt super! Skikkelig effektivt og alle jobbet. Prosjekter over lengre tid fører ofte til at man utsetter jobbingen hele tiden, men med denne metoden kan man ikke det. Dessuten tror jeg ikke man lærer mindre av denne prosjektmetoden.

For dere som er interessert kan dere finne mer stoff om Hofmo her og her.

(FOTO)

Våren, våren, våren den er her! ♪ ♫ ♪

Været har blitt varmere, kveldene lysere og vårblomstene har begynt å sprette opp fra bakken.. Snøen som aldri kom har blitt borte og sydenfuglene har funnet veien hjem til Norge igjen. Endelig er det vår!

Denne årstiden har jeg ventet lenge på. For våren er en fin årstid, en årstid man må komme seg ut å nyte, før den er over.. Tiden går jo så fort; så plutselig er det sommer igjen, ikke sant?!

Og det er jo ikke sikkert at det blir en god og varm sommer heller, så nå som det først har begynt å bli varmere i været og våren er her, så burde man nyte det, UTE =). Disse miljøproblemene altså! Nettopp; begynn å sykle alle sammen (tråsykkel, altså, det forurenser jo ikke), så kanskje det blir en fin sommer med ok badetemperatur i år og i de neste..

Ingvild

Hm..

Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal blogge om...

Lerka

Da er påskeferien over og vi har fått en ny bloggoppgave i lekse; denne gangen skal vi skrive om et dikt eller en sangtekst (på norsk) som vi liker. Det første jeg kom på da var diktet Lerka som ble skrevet av den norske dikteren og forfatteren Per Sivle.

Per Sivle (1857-1904) er en jeg liker veldig godt. Han har skrevet mange fine tekster og dikt, ofte med et nasjonalt og folkelig preg, Lerka og Den fyrste song er to av dem. En av grunnene til at jeg liker Per Sivle er blant annet fordi han skrev på nynorsk, og det gjør at stemningen og min opplevelse av diktene og tekstene blir annerledes, enn om de hadde vært på bokmål.

Det er usikkert når diktet ble skrevet, men den kom for første gang på trykk i diktsamlingen Skaldemål i 1896. Første gang jeg hørte diktet Lerka var på barneskolen. Den har det blitt laget flere melodier til, og den mest kjente er laget av Lars Søraas. Grunnen til at jeg liker dette diktet er fordi det gjør at jeg får en vårstemning i meg og i tillegg tenker jeg på fantastiske Vestlandet og Sogn og Fjordane hvor faktisk både Per Sivle og mine foreldre er fra.

Lerka er et konkret dikt uten noe fast rim og det har heller ikke noen annen "overført betydning";

Og vesle lerka, ho hev det so
at finn ho ein tuvetopp fri for snjo,
so kved ho i med sin finaste song,
so trur ho på våren med ein einaste gong.
"Å hei! Å hi! Å tiriliti! Å tirili, tirili-ti!"

Og vesle lerka, ho hev det slik
at finn ho ein solstråle, so vert ho rik.
Då stig ho i høgdi og trallar i lit
til sumar på jord, endå snjoen ligg kvit.
"Å hei! Å hi! Å tiriliti! Å tirili, tirili-ti!"

Og lyngtuva, det er lerka sitt fat.
Der set ho seg ned, og so fær ho seg mat.
Og når ho er mett, ho takkar so glad
vår herre for maten, med kvitter og kvad
"Å hei! Å hi! Å tiriliti! Å tirili, tirili-ti!"

Gud signe deg! Du er fuglen min, du!
Gud signe no deg med di glade tru!
Og møter eg kulde og snjo på min veg,
Gud gjev meg i soltru å kveda med deg:
"Å hei! Å hi! Å tiriliti! Å tirili-tirili-ti!"

Er ikke diktet søtt?! =) Uansett, Per Sivle var en fantastisk god dikter.

Ingvild