mandag 14. desember 2009

Skrivedag #1 og #2

image

I disse dager er det mange som har og har hatt tentamen i det ene og det andre faget. Vi i norskklassen på Sandvika har ikke hatt tradisjonell tentamen, men heller to skriveøkter (fire til sammen – to i bokmål og to i nynorsk). I slutten av november hadde vi de første skriveøktene, hver av dem på ca 3 skoletimer, og fikk utdelt gamle eksamensoppgaver. Vi fikk beskjed om å bli så ferdig som mulig med teksten, for deretter å levere den inn. I dag fikk vi tilbake nynorskteksten vi skrev, med kommentar om hva som kan forbedres, og hadde andre økt slik at vi fikk rettet den.

Jeg synes dette har vært en veldig fin måte å jobbe på. Det er lurt å få tekster man har skrevet tilbake igjen – slik at man kan gjøre den bedre. Det er flere positive ting med dette; for det 1. så legger man alltid merke til noe man vil skrive annerledes eller feil i teksten, etter og ikke ha sett noe på den en stund. For det 2. for man muligheten til å se over feil eller mangler, forbedre strukturen og innholdet hvis det er det læreren kommenterer (slik at teksten blir enda bedre). For det 3. så lærte i hvert fall jeg noe av dette! Jeg lærte blant annet at jeg må huske på å ikke la artikler bli personlige (noe det lett kan bli når man skriver om noe man synes er spennende og har synspunkter om) og at jeg må passe på kjønn i substantiv. I tillegg kan man alltid bli bedre på å lese igjennom tekster og sjekke at man ikke har feil (særlig grammatiske feil når det gjelder nynorsk). Så de viktigste endringene jeg gjorde i teksten min da jeg fikk den tilbake var å endre slik at jeg ikke hadde eg-setninger og rette de grammatiske feilene jeg kunne finne, spesielt da kjønn i substantiv.

Dette er en god variant av tentamen som fungerer bra som erstatning til den som er rundt juletider, men til påske og sommeren tror jeg nok det er smartere å ha en tradisjonell tentamen igjen, slik at man får kjenne litt på hvordan det virkelig er på eksamen. For da har man bare én sjanse til å gjøre det bra. Da er det ikke noe “kjære mor” eller mulighet til å få den tilbake og så rette den.

Ingvild

Bilde: From where I sit av OlivanderFlickr

søndag 6. desember 2009

Det norske Sprog

En dag fra Henrik Wergelands liv, slik jeg tror det var og slik jeg tror han ville formidlet det..

Spraagstrid copy2


Denne aftenen har jeg voret ude i det friske vær og ruslet rundt i Kristianias gader med ingen anden en Welhaven. Vi diskuterde det norske Sprog, og kom fram til at vore meninger ikke spilles i harmoni - vi er svært saa uenige. Welhaven kunde tenke sig at man i Norge fortsetter at skrive dansk, men hvad med nationalfølelsen? Man kan da ikke fortsette at skrive et sprog man ikke føler tilhører en nation som Norge. Jeg fortalde hvad jeg mente, men han vilde ikke lytte. Med næsen i været gikk han nogen skritt foran mig. Jeg ønsker saa inderlig at Norge kan faa sitt egen sprog. Det kan godt være noget dansk, som grammatikken Deres, men man maa ta i bruk ord og uttrykk fra dagligtalen. Det bliver mest naturligt.

Dette var vrient! Ikke lett å skrive dansk med norske innslag slik Wergeland gjorde! Han som liksom hadde bedre ordforråd en selveste Shakespeare - det klarer ikke jeg å etterligne! Jeg har også fått inntrykk av at Wergeland skrev veldig i gåter og ikke uttrykte ting direkte, men mer “rundt grøten” eller i overført betydning osv.. Vanskelig å få til altså! Og ikke er jeg stødig i dansk grammatikk heller - naturlig nok.

Ingvild

Bilde: Fant ingenting på nettet som jeg syntes passet, så derfor tenkte jeg “hvorfor ikke lage noe selv?” :)

søndag 22. november 2009

FotoHage

IMG_0004Ved Sandungen – tatt med et analogt kamera (scannet)

En av mine store interesser er foto. Jeg liker å ta en tur ut og knipse noen bilder, både av natur og landskap, men også av mennesker. Noen ganger føler jeg meg litt som en paparazzi, siden folk ikke vet at jeg tar bilder. Det er så utrolig spennende det, å ta bilder. Det er liksom motiver av overalt!

Det var på ungdomsskolen jeg egentlig fikk øynene opp for foto. Tidligere, da jeg var mindre, brukte jeg engangskamera og knipsa vilt rundt meg, men på ungdomskolen gikk jeg over til kompaktkamera. Da begynte jeg virkelig å ta en del bilder, mest for å dokumentere hendelser og reiser osv. Da jeg startet på videregående begynte jeg å lese fotoblogger og fikk mye inspirasjon og tips gjennom disse. Og særlig etter at pappa kjøpte seg speilrefleks, har interessen bare blitt større og større. Nå låner jeg dette kameraet, pluss et gammelt analogt et som han har. Etter hvert har jeg planer om å kjøpe meg eget utstyr, men det får jeg ta når jeg har spart opp nok penger. For til neste år er det meget mulig at jeg starter på en eller annen fotolinje på en folkehøgskole, og da er det veldig kjekt å kunne ha sitt eget utstyr..!

Inspirasjon er veldig viktig, og det har jeg fått og får som sagt blant annet gjennom alle fotobloggene og de andre bloggene jeg leser. Særlig de svenske bloggerne er utrolig flinke fotografer! De tar originale bilder man ikke har sett før, og er ganske kreative. Motivene er spennende og interessante, og av og til hender det at de legger ut noen tips til oss dødelige. I tillegg til blader og fagbøker, er Flickr, foto.no og weheartit nettsider som inspirerer meg.

Bilde 1414 copy
En postkasse jeg gikk forbi i sommer på Indre Fure / Stadt

Foto er absolutt ikke noe jeg vil utdanne meg innen og jobbe med senere. Det skal forbli en hobby – og en stor hobby! Jeg har uansett lyst til å bli god i det og lære masse, blant annet gjennom et år på folkehøgskole. Om jeg velger foto eller ikke som linje, så har jeg uansett planer om å ha det som valgfag. Jeg vil bli en god amatørfotograf! Tenk så gøy det er å kunne ta gode bilder og dokumentere morsomme hendelser, situasjoner, opplevelser og reiser!

Jeg merker det er flere og flere som kjøper seg speilrefleks. Men en ting som irriterer meg er at folk ikke utnytter det at det nettopp er et SPEILREFLEKSKAMERA! Det er jo en grunn til at det er slike kameraer proffe folk bruker! Jeg ser at mange tar bilder på ‘auto’ hele tiden og ikke utnytter og bruker funksjonene som fordelen med disse kameraene, slik som M, A, P og S. Det er jo med disse funksjonene man virkelig får de gode bildene! For der har man mange flere muligheter og kan stille inn kameraet slik at du får det bildet du ønsker. Jeg vil nesten si at det er bortkastede penger å kjøpe et speilrefleks hvis man ikke går inn for å lære seg hvordan man bruker det og de funksjonene slike kameraer har.

Bilde 1098 copy Bilde 1211
Blåklokker på vei opp til Hornelen / Fjøskatten på Stadt

Fra studieturen til Spania for noen uker siden

Liker du å ta bilder? Eller liker du bedre å se på bilder?

Ingvild

Foto: Alle tatt av meg

onsdag 18. november 2009

Blogganbefaling #1

image 
imageJeg er veldig glad i å lese blogger og leser en del forskjellige, men det er spesielt én jeg vil anbefale dere å ta en tur innom! Ikke alle bloggene jeg har på bloglovin er relevante å skrive om i en skoleblogg som denne, men Elefantzonen er virkelig en blogg det er vært å lese. Elefantzonen skrives av Binka som for øyeblikket studerer filosofi i Oslo. Hun er en liten forfatterspire fra Stavanger som skriver masse (ikke bare på bloggen sin), og har blant annet vært med og skrevet teaterstykket E der någen der?. Hun skriver om det å skrive, om det å blogge, om hvordan det er å studere, om bøker, om koselige kafeer, foto, filosofi, duppeditter og mye mer. Et av poengene mine er at hun er veldig flink til å skrive, og det er inspirerende å lese bloggen hennes. I tillegg har hun et utrolig flott design som hun har laget selv :)

Stikk innom da vel!

Ingvild

søndag 1. november 2009

Problem under debatt!

image  
Denne veka har vi fått i bloggoppgåve å skrive litt om “det moderne gjennombrotet” på 1870-talet og det at forfattarane begynte å sette problem under debatt. I Norden, mellom anna, var forfattarar som Henrik Ibsen, Amalie Skram, Bjørnstjerne Bjørnson og August Strindberg ivrige og skreiv om tema dei mente var viktige å få meir fokus på i samfunnet.

Det var Georg Brandes dei alle vart inspirerte av, også dramatikaren Henrik Ibsen. Han skreiv i 1879 det berømte stykket “Et dukkehjem” der han sette fokus på kvinna sine rettar og fridomens moglegheiter. På denne tida var det mykje diskriminering av kvinner og forskjellsbehandling, og det var noko Ibsen prøvde å gjere noko med. Han skreiv òg om andre tabubelagde tema slik som fattigdom og dødshjelp. Du kan lese meir om Henrik Ibsen og hans virke på wiki-sida vår eller i læreboka Spenn vg3 på s. 35-39.

Ein annan kjent nordmann på denne tida var Bjørnstjerne Bjørnson. Han var ein ivrig og dominerande debattant, som mellom anna skreiv om økonomisk svindel og religionskritikk. Bjørnson skreiv i mange ulike sjangrar; ikkje bare romanar, men òg avisartiklar, brev, talar og dikt der han nådde ut med sine bodskap. Hans tekstar var derfor veldig tilgjengelege for folk flest, og det trur eg er årsaka til at han vart så dominerande.

Amalie Skram var ei anna ei som òg hadde mykje på hjartet. I likskap med Ibsen sette ho fokus på kvinner, ekteskap og sjølvmord, men skreiv òg om seksualitet og kjærleikens føresetnad. Skram var naturalist og brukte litteraturen som eit vitskapeleg eksperiment der ho lagde situasjonar ho skulle finne ut meir om. Skildringane hennar var veldig detaljerte og dokumenterande, og dialogane verkelegheitsnære. Ironi var eit anna verkemiddel ho brukte for å få bodskapen i tekstane.

Svenske August Strindberg var ein kulturelt og politisk engasjert mann. Han skreiv òg i dei fleste sjangrar og fokuserte mykje på menneskas handlingar og åtferd. I sitt mest kjente stykke “Fröken Julie” (1888), skreiv han om dette og om kvifor hovudpersonen gjer som ho gjer. Strindberg tok mellom anna opp tema som sjølvmord, skyld, angst og liding.

Til slutt vil eg nemne nokon andre viktige, nordiske debattantar i “det moderne gjennombrotet”; Jonas Lie, Alexander Kielland og Christian Krohg.


Kjelder:
Spenn for Vg3, lærebok i norsk (Jomisko m.fl., Cappelen 2008), s. 32-48
Illustrasjon: Statue av Bjørnstjerne Bjørnson på Nationalteatret, hentet fra FlickrCC

mandag 26. oktober 2009

Quiz om Henrik Ibsen

Vi i klassen har nettopp tatt en test vi sammen har laget på It’s Learning, om Henrik Ibsen og hans liv og verker. For vi fikk nemlig i lekse til i dag og lage to spørsmål/oppgaver hver om emnet. Oppgavene skulle vi lage ut i fra en wiki-side hvor vi sammen har samlet inn masse stoff om Ibsen og de mest kjente stykkene han har skrevet.

Quizen bestod av flervalgsoppgaver, ‘finn par’-oppgaver, rangeringsoppgaver og innfyllingsoppgaver, og gikk for min del ganske greit. Noen oppgaver var ikke så vanskelige, mens andre måtte man tenke seg litt mer om på. I tillegg var noen av oppgavene litt like, men det gjorde ingenting, for da får man bare stoffet repetert enda en gang, og det sitter bedre. Jeg synes denne metoden var veldig bra, og jeg lærte mye av det faktisk. Det er morsomt når man lager noe som fungerer best når alle deltar. Dette er en metode vi godt kan bruke flere ganger.

Ingvild

søndag 25. oktober 2009

Peer Gynt på Oslo Nye Teater!

image For noen uker siden var jeg og kommunikasjon og kultur-klassen på utflukt i Oslo, og da var vi blant annet innom Oslo Nye for å være testpublikum på den moderniserte Peer Gynt oppsetningen der. Det var en såkalt vandreforestilling der de ulike scenene i stykket var i ulike rom. Det var utrolig artig, fordi vi, publikum, dermed virkelig følte at vi var en del av stykket. Andre scene var Ingrids bryllup, og da var det vi som var gjestene og satt rundt i et E-formet langbord. Denne oppsetningen var ganske modernisert, og jeg grunnen til dette var for å gjøre oss bedre kjent med stykket og se det i et annet perspektiv; se det i tilknytning til dagens samfunn. Denne moderniseringen av stykket er et godt eksempel på og viser godt hvorfor Ibsen er aktuell også i dag. Jeg likte den nye vrien med stykket. Blant annet var ‘den grønnkledde’ ikke et hulder, men en hore med mange plastiske operasjoner bak seg og med en far (trollet) som plastisk kirurg! Utrolig genialt eller hva?

Det er mye jeg kan forteller om denne oppsetningen, for eksempel om alle de morsomme nye ‘vriene’ og om hvordan de ulike scenene var utformet osv, men det vil jeg selvfølgelig ikke gjøre. Jeg vil ikke avsløre noe, men heller at så mange som mulig drar og ser den for så å bli like overrasket som meg over alt som skjer. Det er forresten umulig å ikke like den, tro meg! Vi var der med mange andre ungdommer fra Oslo og alle smilte og lo og hadde det kjempe gøy! Målgruppen tror jeg hovedsaklig var ungdom, så kanskje vi kan dra og se den med norskklassen også? Hvis ikke dere ta dere turen og se den, alle sammen.. Uansett. Bastabom!

Ingvild

Bilde: Oslo Nye [25.10.09]

torsdag 22. oktober 2009

Bare noe ‘greier’..

Godt folk, godt folk! 
Jeg har en viktig melding å meddele; herved skal jeg slutte å bruke ordene ‘greie’ og ‘greier’!

imageEt litt tidlig nyttårsforsett kanskje?! Jeg har begynt å bli litt smågal i hodet hver gang noen sier det, og det er nok et tegn på at jeg må slutte å bruke disse ordene selv. Man bruker dem liksom som erstatning for andre ord, det er jo så enkelt! “Kan du gi meg den greia der?”. Det er ikke alltid jeg kommer på de eventuelle rette ordene, men det er jo bare å tenke seg litt om.. Det som egentlig gjorde at jeg bestemte meg for dette var da jeg var på jobben og jeg sa til en kollega at pantegreia ikke fungerte. Pantegreie? Det heter panteautomat. Ikke så veldig vanskelig, er det vel? Hallo? panteAUTOMAT. Og han jeg sa det til formidla det videre til en annen ved å rope; “PANTEGREIA FUNKER IKKE!!”. Lurer på hva kundene tenkte, jeg. Kanskje han kunden som sa i fra helt i starten blir gal av det ordet og? Nå har jeg i hvert fall planer om å erstatte ‘greie’ og ‘greier’ med nye ord, det vil si de man egentlig ville brukt.

For når i tillegg pappa begynner å bruke disse ordene, da er det litt ille, og på tide å gjøre noe drastisk! “Ditta greiene dar!”. Jeg har påvirket min kjære far i negativ retning, dere. Ikke bra, ikke bra. I starten kommenterte han alltid eller “apte” etter meg hver gang jeg sa det, men nå sier han det jo selv og! Er det dette vi kaller et paradoks?

Ønsk meg uansett lykke til! Tror ikke det blir så enkelt som det muligens høres ut som..

Er det forresten noen ord dere der ute ønsker å utrydde eller erstatte?

Ingvild

Foto: frustration av - reuben -Flickr

søndag 18. oktober 2009

Da verden ble moderne!

image Fra 1600-tallet og frem til 1900 var det en prosess i Vesten som vi kaller “det moderne prosjektet”. I denne perioden begynte man å tenke på en ny måte, som var svært annerledes fra tidligere. Det var et økende fokus på individet og dets fornuft, holdninger og tanker, og man fikk mer kunnskap og ble mer kritiske til det som ble fortalt av andre fordi man slett og rett visste bedre!

Det var flere viktige personer på denne tiden som bidro med tanker og ideer i utviklingen, og en av dem var opplysningsfilosofen John Locke. Han var opptatt av rettigheter som frihet, liv og eiendom, og mente at makten til syvende og sist skulle være hos folket. Han var også en stor inspirasjonskilde for andre filosofer, blant andre for Jean-Jacques Rousseau og Francois Voltaire.

Rousseau var opptatt av borgelig frihet og det frie mennesket, og mente at all elendighet, ulikhet og ufrihet ble skapt i samfunnet. Han mente også at det bare var folket selv som kunne gi seg selv en styreform, og skrev blant annet i et av sine verk at “mennesket er født fritt, men overalt er det i lenker”.

Voltaire var også opptatt av menneskerettigheter, men også av ytringsfrihet. Selv var han svært skeptisk til Bibelen og kritiserte den, i tillegg til gamle holdninger og tradisjoner. Han mente at staten og kirken skulle være hver for seg, og at staten ikke skulle blande seg inn i folks tro. Voltaire utviklet ideen om en “naturlig religion” og deismen.

Denis Diderot var en annen filosof som også var like kritisk til Kristendommen og religion, og mente at verden rett og slett ville blitt bedre uten. Diderot var hovedansvarlig for verdens første leksikon, Encyclopedia, og hadde som mål med den å samle all kunnskap, for så å formidle den videre, og rydde unna gammel overtro.

I Skandinavia holdt Ludvig Holberg til og var en forfatter, filosof og historiker som blant annet skrev om alt det dumme mennesket gjorde. Gjennom verkene sine, flest komedier og satirer, håpet han å opplyse leserne om fortiden, men også å skape debatt. Holberg var interessert i fornuften og mente at det var denne som bandt samfunnet sammen. Og det undret han at det kunne finnes så mye ondskap i verden, når man jo bare kunne la fornuften råde i stedet..

En annen mann her i nord var Henrik Wergeland. Han var også opptatt av fornuften, men også av fremgang og modernitet. I motsetning til de andre, mente Wergeland at det var selve religionen og Kristendommen som var drivkraften til fremgangen.

Charles Darwin er en annen kjent mann fra denne perioden. Han er kjent for sin teori om artenes opprinnelse og verket med samme navn. Her forklarte og dokumenterte han hvordan livet på jorden hadde utviklet seg, og det førte til at mange vendte seg fra religionen og mot naturvitenskapen i stedet.

Alle disse mennene bidro altså i det moderne prosjektet på hver sin måte, og formidlet kunnskap og tanker til folket. De satte fokus på nye ting, og var med på å utvikle samfunnet og verden i en ny retning. En retning som skulle gjøre verden bedre.

Tittel: Hentet fra Jomisko, Moum, Texmo: Spenn – norsk for studieførebuande utdanningsprogram vg3, Cappelen forlag 2008
(s. 9)
Foto: Exploring an idea av JJay
Andre kilder:

Ingvild

torsdag 8. oktober 2009

:)

image Innleveringen var altså i går, og jeg leverte i 14-tiden eller noe sånt. Deilig å være ferdig! Er egentlig fornøyd med resultatet. Likte temaet mitt veldig godt, selvfølgelig, ellers hadde jeg ikke valgt det. Dialekter er så fasinerende altså! Og vi har ikke hatt om det enda heller, så det ser jeg frem til. Blir spennende med lytteprøver og å finne ut hvor ulike folk kommer fra.

Jeg må jeg innrømme at jeg synes det var litt rart at vi bare skulle skrive 3 sider. Det var jo en fordypningsoppgave. Men, men. Sånn er det, og jeg skal ikke klage. For vanligvis synes jeg det er vanskelig å få skrevet antall sider og ord som lærerne krever, men denne gangen måtte jeg kutte ned en del. Kanskje like greit. Sikkert bare bra for oss, slik at vi lærer å skrive mer konkret, kort og konsist, og ikke skriver masse unødvendig tull..

Nå gjenstår det å ha en muntlig presentasjon om temaet/oppgaven. Det blir sikkert artig.

Ingvild

mandag 5. oktober 2009

Snart ferdig!

Oppdateringen på fordypningsoppgaven underveis kunne vært bedre ser jeg. Før høstferien skrev jeg en ordentlig disposisjon, samlet og imageleste gjennom kilder og noterte ned masse nyttig jeg kom over, i OneNote. Dette var til stor nytte da jeg begynte på selve oppgaven, siden jeg hadde en god plan over hvordan alt skulle være og hva hvert avsnitt skulle inneholde.

Jeg er veldig godt i gang nå, egentlig snart ferdig, og har bare litt småplukk igjen og ordne. Oppgaven skal jo leveres innen førstkommende onsdag, så det er bare å få det unna. Jeg vil si jeg er i rute. Det som gjenstår å gjøre er å skrive er en oppsummering/avslutning av oppgaven, lese nøye gjennom hele og rette eventuelle feil (særlig kommafeil og og/å er noe jeg pleier å ha), se at alle kildene er ført inn på riktige steder som fotnoter i teksten og at de er korrekte. I tillegg må jeg sannsynligvis forkorte litt, siden jeg nå har 3 1/2 side uten avslutning (og vi skal ha ca 3). I tillegg lurer jeg på om jeg skal finne noen illustrasjoner, kanskje én eller to. Jeg liker å illustrere tekst med bilder, så det blir nok ålreit (skrives ålreit sånn på norsk? ..all right). Det er imagemange illustrasjoner å finne i Spenn og også på nettet, og jeg har faktisk allerede samlet noen, når jeg tenker etter. Jeg fant et kart over Sogn og fjordane og markerte hvor Nordfjord (gult), Sunnfjord (rosa) og Sogn (grønt) er, for det er det ikke alle som vet.

Jeg har egentlig ikke brukt så mange ulike kilder, men de jeg har brukt har jeg listet opp i slutten av oppgaven i alfabetisk rekkefølge. Jeg må også gå over disse en gang til for å sjekke at de er ført opp korrekt.

Ingvild

Foto: Sogn og fjordane, redigert av meg

torsdag 17. september 2009

Stavanger/Rogaland?

pcEr du derfra? Ser på Statcounter at det er mange fra Stavanger-området som har vært innom bloggen min i dag, og det gjør meg veldig nysgjerrig. Hvem er dere? Hver så snill; gi et lite pip! Ikke vær redd for og kommentere.. Bloggen min biter ikke.

For å oppdatere litt på fordypningsoppgavefronten (oh, langt ord!), så var jeg innom Ingrid på skolebiblioteket i dag og lånte en bok om dialekter som jeg skal kose meg med i helgen.. Det står veldig mye forskjellig og nyttig der som jeg tror jeg skal få bruk for. I tillegg står det mye i  Spenn (læreboka). Jeg har dessverre ikke fått begynt å skrive på oppgaven enda, men jeg tror jeg har endt opp med at problemstillingen er; ‘hva kjennetegner dialekten(e) i Nordfjord, og hvordan kan man skille den ut fra andre dialekter?’.

Så det er status nå.

Ingvild

lørdag 12. september 2009

Ikke værst...

logo

Hva veit du om ord og uttrykk fra Nordfjord?

illustr.
Jeg fikk 10 av 11 riktige.

Godt utgangspunkt for videre arbeid?!
Ja..


Ingvild

mandag 7. september 2009

Fordypningsoppgaven

Jeg liker ikke ordet ‘særemne’. Det høres så utrolig skummelt ut! Er du ikke enig? Herlighet. ‘Fordypningsoppgave’ er mye bedre..

Vi, tredjeklassingene, har allerede starta på fordypningsoppgavene våre her på Sandvika. Det vil si; folk begynner å finne tema og problemstilling. Jeg har vært litt usikker (det er jeg for så vidt alltid når det gjelder slike oppgaver, siden jeg vil være 100 % sikker og fornøyd med det jeg velger) på hva fordypningsoppgaven min skal dreie seg om, men den siste uka har jeg vært ganske sikker på at det er en språklig oppgave jeg har lyst til å skrive. Jeg har alltid vært veldig interessert og fasinert av dialekter, og synes det er utrolig spennende med folk som snakker alt annet enn Østlandsk eller ‘Bærumsk’ og ’Oslosk’. Derfor tenkte jeg at det må være helt utmerket å skrive en oppgave om en dialekt! Begge foreldrene mine er fra Nordfjord også, så da tenkte jeg at Nordfjorddialekt vil være perfekt! Spennende, ikke sant?! Det er faktisk bare 3 sider vi skal skrive, så jeg tror det skal gå fint.

Nå må jeg bare finne en god problemstilling, som ikke omfatter for mye eller for lite. Gleder meg nesten litt, jeg, til å jobbe med oppgaven!

Ingvild

Foto: ‘Day 79 - f o c u s’ av margolove på Flickr

søndag 6. september 2009

Mange muligheter

Det er mange måter å bruke en blogg på, og siden dette er en skoleblogg, er enkelte innlegg obligatoriske, mens andre ikke. Man kan selv velge hvor mye man vil gjøre ut av det å blogge, og hvordan man vil bruke den. I denne bloggen kan jeg velge og bare skrive de blogginnleggene som er lekse, eller skrive andre innlegg av fri vilje. Du kan utnytte muligheten til å bli bedre til å skrive, få ned tankene, refleksjonene og tolkningene dine rundt ulike temaer og til å si din mening. Du kan velge å bruke skolebloggen som en arena hvor du samler alt på ett sted, og hvor andre folk kan kommentere. Du kan lære masse av og blogge. Du kan skrive mye på nynorsk og dermed bli bedre til det, du kan si din mening om en nyhetssak og oppfordre andre om å kommentere og si sin mening eller du kan bruke bloggen som en "loggbok" i norskfaget hvor du regelmessig oppdaterer statusen på for eksempel fordypningsoppgaven din. Ved å gjøre dette kan du selv få litt mer oversikt over hvordan du ligger an, andre kan se hvordan du jobber og lære av det og du har en bedre mulighet til senere og se hvordan prosessen med oppgaven var. En blogg er jo en slags dagbok, ikke sant.. Mulighetene en skoleblogg gir, er mange. Og uansett hvor mye eller lite, ofte eller sjelden man skriver, så blir man i hvert fall ikke dårligere av det!

Noe som ofte kan være vel så viktig som selve bloggingen, er kommentarene du får, eller at du i det hele tatt får kommentarer. For det første er det mye mer motiverende siden du dermed vet at det faktisk er noen der ute som leser det du skriver. Du føler at det du skriver har en større hensikt, og at det ikke bare er for deg selv og læreren du skriver. Du har et større publikum! Personlig synes jeg det er morsommere å få kommentarer utenfra. Selvfølgelig er det koselig om man får kommentarer fra medelever og, men de møter man jo hele tiden ellers.. Verden og internettet er stort. Det er mange mennesker der ute, og da er det jo morsomt om for eksempel en fjern fra langt oppe i nord eller en fra den minste bygda med høyest "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu"-faktor skriver en kommentar til deg. Og jo! Sant det. For det andre, så har du en mulighet til å diskutere og utveksle synspunkter og meninger når andre kommenterer. Å diskutere med seg selv er ikke alltid like spennende eller meningsfullt. Du lærer mye av å diskutere med andre. Tja. For eksempel er det jo mulig at du blir bedre til å argumentere og til å.. nettopp diskutere. 

Blir det riktig eller feil og si at ‘for å få gode kommentarer, må du skrive et godt innlegg’? Ka du trur?

Ingvild

Foto: ‘Late night’ av selva på Flickr

mandag 31. august 2009

Tolkning av ‘Matt. 18.20’

Sist veke las vi novella "Matt. 18.20" i norskklassa. Ho vart skreven av Tor Åge Bringsverd, ein norsk forfattar frå Skien, født i 1939. Novella vart utgitt i samlinga 'Rundt solen i ring' i 1967, som reknes som Bringsverds debut. Novella handlar om ein mørkhuda mann som kjem inn i ei kvit kyrkje under ei gudsteneste, og som etter mykje styr blir kasta ut av kyrkjetenaren. Den mørkhuda verken sa eller gjorde noko i mot.

Novella er skreven på bokmål i tredjeperson og i nåtid. Det er ein sterk novelle med mange gode skildringar og replikkar, og eg trur ikkje ein kan unngå og synes synd på den mørkhuda mannen. Verkemiddel som blir brukt er mellom anna metaforar, til dømes kallar dei det ein "forhekselse"/ forheksing at alle vart stille når den mørkhuda kom inn. Oppattaking er også et verkemiddel i novella. Fleire av menneskjene i kyrkja forsett å tale nedlatande ovanfor den mørke mannen, og gjer uhyggelege ting mot han. Dei slår, spyttar, kallar han for ein svart 'gærning' og 'dumming' og har mange fordommar mot han. "Negeren var fortsatt taus, men øynene var blanke av tårer". Eg følte verkeleg at vart litt irritert når eg las det, ikkje på grunn av negeren, men på grunn av korleis dei andre oppførte seg mot han. Eit utdrag frå Bibelen (Matt. 18.20) er eit anna verkemiddel.

imageEin viktig tråd ein kan trekke til novella er Bibelen og Jesus. Fordi den mørkhuda i novella nettopp er Jesus! Og det veit ikkje kyrkjefolket. Viss dei hadde gjort det, hadde dei oppført deg heilt annleis. Det er i alle fall ein måte å tolke novella på. Det er ulike skildringar som tyder på at han er Jesus, men ein forstår det eigentleg ikkje før heilt mot slutten av novella. Det er det som er vendepunktet. Siste setning seier; "Han hadde et dypt sår i hver håndflate - som om noen hadde moret seg med å drive nagler gjennom dem. Stakkars jævel!".

Eg trur temaet i novella er diskriminering, for det er noko som har vore like vanleg før som no. Jesus vart på ein måte diskriminert han og?! Ein kan trekke mange trådar, til dømes vart Martin Luther King også diskriminert på grunn av hudfarga, slik som mannen i denne novella. 'Matt. 18.20' illustrerer for meg korleis samfunnet kan vere, korleis det er og korleis det har vore. Kan ein unngå det?

Eg likte novella veldig godt, men synst det har vore litt vanskeleg å tolke og skrive om ho. Ein kan lese mykje mellom linjene, og det er ikkje alltid ein klarer det.

Ingvild

Foto: Tearsandrain på Flickr

søndag 30. august 2009

Ferien er slutt..

Nå skal vi starte og blogge i norskfaget igjen! Hurra! Det synes jeg er fint og flott, for vi blogget i vg1, og da syntes jeg det var veldig spennende og gøy. Så jeg tror nok, og håper, at det skal bli like bra i år og :)

Alle innleggene her kommer til å være fagrelaterte; noen av dem bloggoppgaver gitt av læreren, og andre ikke. Hvis jeg kommer på eller kommer over noe interessant og relevant for faget, så skal jeg blogge om det. Trur eg.

Første bloggoppgave er gitt. Vi skal skrive på nynorsk om enten Are Kalvøs besøk på skolen sist onsdag eller om novella ‘Matt. 18.20’ som vi leste forrige fagdag. Egentlig så ville jeg veldig, veldig gjerne (helt sikkert) skrevet om Kalvøs forestilling, men den fikk jeg dessverre ikke sett. Så det går ikke..

..dermed kommer det et innlegg om novella om få strakser!

Ingvild

image
Foto fra
FlickrCC