tirsdag 19. februar 2008

Lyst på en filmopplevelse?

I vinterferien var jeg og så to norske filmer på kino; Lønsj og Mannen som elsket Yngve. Begge filmene er geniale og utrolig søte, og jeg anbefaler alle på det sterkeste å se i hvert fall én av dem! (Eller i det minste se trailerne!) Begge filmene er ganske annerledes enn andre filmer og skiller seg ut; det er lenge siden jeg har sett to så bra norske filmer!

Lønsj handler om tre forskjellige personer med ulike livsløgner. Vi følger personene gjennom noen dager og ikke alt går på skinner, sånn som to av dem tror at ting skal. Den siste av dem har kanskje den største utfordringen, men er den som klarer seg best i slutten av filmen. I denne filmen finner vi mange kjente, norske skuespillere og noen av dem slik vi aldri har sett dem før; blant annet Aksel Hennie som en mislykket homofil mann. Lønsj er en film som virkelig får deg til å tenke og det er mange måter å tolke den på. Filmen er i tillegg delt opp i kapitler. Regissøren av filmen, Eva Sørhaug, sier at målet filmen var at "alle som noensinne har drømt om å seile jorden rundt skal selge leiligheten og sette kurset mot havet etter å ha sett filmen". Jeg må skuffe henne med å si at det var ikke den følelsen jeg fikk.

Mannen som elsket Yngve er basert på en bok, skrevet av Tore Renberg, som vi i klassen har lest et utdrag fra i norsktimen. Den er utrolig søt og handler om Jarle Klepp som har kjæreste, gode venner og et band han spiller i. Men en dag kommer det en ny og annerledes gutt i klassen som Jarle straks får øynene opp for. Dette snur det meste på hodet og Jarle må på nytt prøve å finne seg selv.. Filmen er spilt inn i Stavanger og skal forestille året 1989. Dette synes jeg de har klart ganske bra og det beste er at de fleste skuespillerne er fra Stavanger og snakker sånn dialekt! Utrolig kult! Denne filmen fikk meg både til å le og gråte, og er den beste kinoopplevelsen jeg har fått på lenge!

Dessuten går det enda en norsk film på kino; Kautokeino-opprøret. Den har jeg ikke sett, men i flere aviser har den fått terningkast 6. Kanskje vi burde se den og?!
I hvertfall; kom deg ut på kino og se en norsk film!

Bra blogg

Nå er det endelig vinterferie, og pc-en burde få fred en uke, men selvfølgelig klarer jeg ikke å la den ligge. Selv burde jeg vel vært på skitur nå..

Norge er et fint land, men kanskje litt anonymt?! Jeg har hørt at folk fra utlandet tror at Norge er hovedstaden i Sverige, men det stemmer jo ikke. Tilfeldigvis kom jeg over en annen blogg der en som heter Esquil Røler har laget en "bloggstafett" mellom Norge og Sverige, der han har sammenlignet disse landene og gitt dem poeng. Jeg likte dette innlegget og føler derfor for å vise det til dere.

Fortsatt god vinterferie! =)

mandag 11. februar 2008

Appelsinpiken

For ett år siden leste jeg en bok som er skrevet av Jostein Gaarder; "Appelsinpiken". Det er en utrolig søt og fin kjærlighetsfortelling som jeg liker veldig godt. Boka ble skrevet i 2003 og det planlegges å filmatisere den. Det meste av handlingen skjer i Oslo.

Boken handler om 15 år gamle Georg som en dag får et brev som faren hans skrev rett før han døde, da Georg var fire år gammel. Faren skrev brevet fordi det var så mye han ville fortelle Georg, men som han ikke kom til å forstå siden han var så liten.
Mens Georg leste brevet, skrev han kommentarer og det han tenkte til den mens han leste, og det er disse kommentarene og brevet som utgjør boka. Brevet handler blant annet om hvordan foreldrene til Georg traff hverandre.

Jeg er veldig glad i måten Jostein Gaarder skriver på. Tidligere har jeg også lest "Kabalmysteriet", som óg er en bok jeg anbefaler. En ting jeg merker går igjen i bøkene hans, er filosofi og en blanding av realisme og magi. Han skriver på en måte som gjør at det som er magisk virker realistisk, og andre ganger motsatt; at noe realistisk blir magisk, slik som det er i "Appelsinpiken". Det liker jeg! I tillegg står ikke alt direkte, noe som gjør at man må tolke deg fram til ting selv. Boka får deg til å tenke og er full av gåter som blir løst etter hvert. Boka skiller seg også ut ved måten den er bygd opp på(komposisjonen).

Hvis du ikke har lest noen bøker av Jostein Gaarder, så er det kanskje på tide?! Anbefales.