Snart slutt, berre eksamenane att..

Ja, no er det ikkje lenge att av dette skuleåret og av mi trettenårige skulegang. Litt merkeleg å tenkje på i grunn?! Eg er allereie ferdig med eksamen i hovudmål, og har sidemål og spansk att + ein munnleg ein. Difor tenkte eg at å skrive dette innlegget på nynorsk var ein lur ide, fordi eg treng å øve litt meir før fredagen. I tillegg held eg på å lese ei bok av Ragnar Hovland som heiter Mercedes, skriven på nynorsk, slik at eg skal få litt meir “nynorsk-input”. Tidlegare i år las eg også 1964 av han, og ho likte eg veldig godt – så Ragnar Hovland kan eg anbefale dykk. Han skriv mykje om tida rundt 1960-talet og det å bu på bygda på Vestlandet og dei (kvardags)problema som måtte dukke opp. Det likar eg.

Den siste tida har eg tenkt noko på det eg trur eg kjem til å sakne med vidaregåande og med Sandvika, og eg har funne ut at lærarane er nokon av dei eg vil sakne. Dei er så hyggelege alle saman! Og Ingrid, bibliotekaren på skulen! Sjølvsagt vil eg òg sakne dei andre elevane, men dei er det enklare å halde kontakta med i framtida. Eg vil nok sakne sjølve bygningen, klasseromma, kantina og glassgata òg. Ikkje spør kvifor.

Likevel så gler eg meg til å bli ferdig. Ferdig med alle eksamenane og med skuletida. Det skal bli kjekt med ein ordentleg ferie, for så å starte på Voss folkehøgskule. Eg ser verkeleg fram til eit år der, med film og foto som linjefag. Eit år eg mellom anna skal bruke på å tenkje ut kva eg vil gjere vidare, kva eg ønskjer å studere. Det er jo så mykje ein kan studere no, men eg trur nok at eg kjem til å bli værande i Noreg, sjølv om Spania freistar. Det hadde jo vore kjekt å kunne lære seg å prate flytande spansk. Eg må uansett halde på spansken, på ein eller annan måte.

Slik. Så fekk eg skrive litt på nynorsk. Det skadar jo ikkje.

Ingvild

(Bilete er frå eit prosjekt vi hadde i norskfaget i vg1)

Et litterært program..

 
I norskfaget har vi akkurat begynt å jobbe med et prosjekt om skjønnlitterære tekster fra Oslo, et prosjekt vi faktisk også skal presentere i byen! Vi er delt inn i grupper på fire/fem stykker, og skal lage et “program” på ca 15 min, hvor vi tar for oss ulike tekster. Min gruppe, bestående av Anne, Tora, Iben og meg, har valgt å lage et program om prostitusjon i Oslo hvor hovedteksten er romanen ‘Albertine’ av Christian Krohg. Vi kommer også til å være innom maleriet ‘Albertine i politilegens venteværelse’, også av Krogh, og en artikkel om prostitusjon i Oslo i dag.

Vi brukte tid på å bestemme oss, og syntes egentlig det var vanskelig å komme på noe bra og kreativt. Men vi har i hvert fall planer om et lite skuespill, vise bilder av hvordan området presentasjonen skal foregå så ut før (vi skal stå på Vika / Victoria terrasse) og fortelle om tekstene og litt om prostitusjonens “utvikling”. Jeg ble også tipset av bibliotekaren Ingrid om radioprogrammet Bok i P2 hvor de forrige uke hadde anbefalt boka ‘Albertine’, kanskje det er noe vi kan bruke i programmet vårt?

Jeg er spent på hvordan dette blir. Både spent på å se hvordan de andre gruppene har løst oppgaven og hvor de skal presentere, men også hvordan tilfeldige folk i Oslo reagerer. Kanskje de stopper opp for å se og lytte?

Det kommer uansett til å bli en spennende dag. Det er jeg sikker på.

Ingvild

Bilde: ‘Albertine i politilegens venteværelse’ hentet fra Kunst for Alle

Boktips; Skammarens Dotter

Eg har alltid vore veldig glad i fantasy, og for fleire år sidan leste eg ein serie skriven av Lene Kaaberbøl som eg vart heilt oppslukt i. Dette er ein serie eg framleis vil seie er ein av mine favorittar. Den fantastiske opplevinga eg fekk og hadde medan eg las dei, er og var noko for seg sjølv!

Det er fire bøker i serien og dei er alle omsett frå dansk til nynorsk av Øystein Rosse. Dei handlar om Dina og hennar familie som lever i mellomalderen i Høglandet, som møter på ulike utfordringar og eventyr i liva deira. Kvar av dei fire bøkene har eitt eige tema som er avsluttande, men det er òg mykje som går vidare i dei, slik som i bøkene om Harry Potter.

I den fyrste boka (Skammarens Dotter) blir vi kjend med Dina, hennar to sysken og mor deira som har ein spesiell eigenskap. Ho kan, ved å stire inn i auga til folk, få dei til å hugse alt det gale dei har gjort og dermed til å skamme seg og å tilstå. Denne eigenskåpa gjer at ho vert frykta av folket. Ingen tør å sjå ho inn i auga. I starten av fyrste boka finn Dina ut at ho har arva denne eigenskåpa frå mora. Dina er rundt 12 år, og har ingen vener som følgje av krafta til auga hennar. Med denne krafta samarbeider dei om å kjempe mot det vondskapsfulle i verda deira; mellom anna mot Drakan – ein frykta herskar, som ikkje skammar seg over noko av alt det gale han har gjort mot folket...

Målgruppa til denne serien trur eg eigentleg er ungdom mellom 12 og 14 år, men likevel trur eg nok at eldre ungdom også vil like desse bøkene. Eg ynskjer i alle fall å lese dei ein gong til! Skildringane er så utruleg gode, og eg har framleis mange bilete i hovudet mitt som eg laga medan eg las dei. Denne verda dei lever i er så utruleg spanande. Heile atmosfæren og stemninga er så.. så godt skildra! Du blir godt kjend med både personar og miljø, noko som gjer at berre må følgje dei vidare. Bøkene er òg bygd opp på ein god måte, og det er ikkje mykje unødig fjas med. Det likar eg :)

Så. Visst du likar fantasy med drakar, krig og uvanlege eigenskapar (som du sjølvsagt skulle ynskje at du hadde sjølv), så er dette absolutt ein serie du burde få med deg!! :D

Viss du ynskjer å lese meir om desse bøkene, kan du sjå på Nynorskbok.no eller Barnebokkritikk.no sine omtalar.

Ingvild

Kjelder
Bilete er henta frå: http://www.nynorskbok.no/category/fantastisklitteratur/ [07.03.10]

Det heter å få ‘jernteppe’ og ikke ‘hjerneteppe’!

Det slo meg plutselig. Jeg har tatt feil hele tiden. Jeg har vært dum fram til nå. I historien har vi lest om etterkrigstiden i verden og om jernteppet som senket seg over Tyskland. Og aldri har jeg tenkt over hva uttrykket ‘jernteppe’ egentlig betyr. Jeg har alltid trodd at det var “hjerneteppet” man kalte det når man plutselig ikke husker det man nettopp husket, for det gir jo mening det og?! Egentlig så gir det mer mening synes nå jeg.

Etter å ha undersøkt litt har jeg funnet ut at uttrykket jernteppe opprinnelig kommer fra teaterverdenen. Før i tiden (vet ikke om det brukes fortsatt) hadde man et teppe av jern som senket seg hvis det begynte å brenne i en teateret, for å skille scene og sal. Det fungerte som en brannvegg.

Språkrådet har også skrevet om artikkel om dette. Den finner dere her.

Ingvild

Foto av: IsabellAnderson på Flickr

Mange moglegheiter

- Dette er resultatet mitt på ei omsetjingsoppgåve der vi skulle omsetje eit tidlegare blogginnlegg. Eg valde dette innlegget.

Det er fleire måtar å bruke ein blogg på, og sidan dette er ein skuleblogg, er nokre innlegg obligatoriske, medan andre ikkje er det. Ein kan sjølv velje kor mykje ein vil gjere ut av det å blogge, og korleis ein vil bruke han. I denne bloggen kan eg velje å berre skrive dei blogginnlegga som er i lekse, eller å skrive andre innlegg av eiga fri vilje. Du kan nytte sjansen til å bli betre til å skrive, til å få ned tankane, refleksjonane og tolkingane dine i høve til ulike tema. Du kan velje å bruke skulebloggen som ei arena kor du samlar alt på ein stad, og kor andre folk kan kommentere. Du kan lære mykje av å blogge. Du kan skrive på nynorsk og dermed bli betre til det, du kan si di meining om ei sak i nyheitene og oppfordre andre om å kommentere og si deira meining, eller du kan bruke bloggen som ei ”loggbok” i norskfaget kor du med jamne mellomrom oppdaterer statusen på til dømes særoppgåva di. Ved å gjere dette kan du sjølv få litt meir oversikt over korleis du ligg an, andre kan sjå korleis du arbeider og lære av det, og du har ein enda betre moglegheit til seinare å sjå korleis prosessen med oppgåva var. Ein blogg er jo ei slags dagbok, ikkje sant! Moglegheitene ein skuleblogg gir, er mange. Og same kor mykje eller lite, ofte eller sjeldan ein skriv, så blir ein i alle fall ikkje dårlegare av det!

(…)

Ingvild

Sjangerfordypning #2

“Sjanger-skrivedag”, bokmål.
Til forrige mandag hadde vi i lekse å skrive et 1. utkast til oppgaven og sjangeren vi hadde valgt til skriveøkten i bokmål. På skolen satt vi i responsgrupper og fikk kommentarer fra hverandre om hva som var bra med utkastet, hva som kan gjøres bedre, om man hadde svart godt på oppgaven osv.. Deretter fikk vi tid til å gjøre tekstene våre ferdig, ved å endre og rette på dem.

Sjanger: Skjønnlitterær analyse
Oppgave: Sammenligne utdrag fra Tatt av kvinnen (Erlend Loe) og Forrådt (Amalie Skram) med fokus på tema og fortellermåte.

Hva syntes jeg om denne metoden?
Jeg har egentlig aldri hatt noe sansen for responsgrupper og får sjelden noe særlig ut av det. For det første er jeg ikke så innmarri glad i å lese det jeg har skrevet for andre og at andre leser det jeg selv har skrevet. For det andre liker jeg å jobbe selvstendig med tekster og oppgaver slik at de blir sånn som jeg vil at de skal være, med de formuleringene jeg liker, med den strukturen og de poengene jeg ønsker.. Ved selvstendig arbeid kan jeg komme godt i gang og få konsentrert med ordentlig, uten å bli “avbrutt” og være i responsgrupper.

Men selvfølgelig; det er jo positive ting med denne måten å jobbe på også. Det er jo på én måte greit å få respons fra andre – siden de ser annerledes på ting enn deg og kan komme med gode forslag og tips du ikke har tenkt på og se grammatiske slurvefeil du ikke har sett. De ser på oppgaven med mer “friske øyne”. En annen ting som er fint med responsgrupper er å få ideer og inspirasjon ved å høre hva de andre har skrevet.

Ok. Jeg liker at vi får tid til å fordype oss i sjangre, men det kan gjøres på andre måter enn å ha responsgrupper på denne måten. Hva med om man i grupper la mer vekt på å diskutere hva teksten bør inneholde i forhold til sjanger og hvilke elementer som hører til? Man kan eventuelt fortelle kort hva man selv har skrevet om, hvilke argumenter og poeng man har brukt / lagt vekt på og hvordan man har bydg opp teksten. Men kanskje ha mest fokus på “hva er en god besvarelse på denne oppgaven” i diskusjonen.

Hva endret jeg på i teksten min?
I forhold til responsen jeg fikk, endret jeg blant annet hvordan jeg viste til bøkene (ved å sette teksten i kursiv og ikke ha hermetegn), jeg endret på enkelte formuleringer og noe grammatikk og slurvefeil. Til tross for noe uenighet i ett av mine “poeng”, endret jeg ikke på dette. Jeg prøvde også å skrive en bedre konklusjon / oppsummering av teksten.

Alt i alt en grei økt, selv om jeg foretrekker selvstendig arbeid framfor responsgrupper. Jeg fikk ikke noe voldsomt mye ut av det.

Ingvild

Bilde: diligent av horizontal.integration på Flickr

Modernisme i Montmartre

I 1897 malte franske Camille Pissarro kunstverket “The Boulevard Montmartre at Night”, som er første illustrasjonsbilde i kapittlet om modernismen i læreboka vår Spenn.

Vi skal starte med modernismen i norskundervisningen nå, og derfor valgte jeg å ta dette maleriet fra denne epoken og skrive litt om hva jeg synes om det, og kanskje se hvilke modernistiske trekk jeg kan finne. Med en gang jeg så dette bildet i boka, tenke jeg “så rart, så utydelig.. så interessant!”. Først så jeg bare tilfeldige fargeklatter og skulle til å bla videre, men etter litt nærmere titting kunne jeg se en gate med lykter i midten og hus med butikker og kafeer nedover langs sidene. Til tross for utydeligheten, er det et bilde med dybde, og det fanget interessen min. Det er noe ved det. Utydeligheten jeg først så, ville jeg finne ut av. “Hva ser jeg egentlig?” Ved å ha bildet på litt avstand, kunne jeg se mer.

Det er kveld i den nordlige bydelen Montmartre i Paris, og enda er det noen mennesker ute og går. Gatelyktene er tent, og lyset fra butikkene ligger utover fortauet. Et tre strekker seg oppover langs med det nærmeste huset, og videre nedover gata kan vi kimte flere. Det er trær nedover på den andre siden av gata også, det er jo en allé.. På veien ser vi kjøretøy. De ser helt prikk like ut, der de står parkert etter hverandre på begge sider av alleen. Fortsatt er det noen som kjører. Én eller kanskje to. De skal sikkert skynde seg hjem og sove, det er jo sent på kvelden. Veien er våt, for det regnet tidligere på dagen. Ganske kraftig også. Så mye at alleen nærmest ser ut som et basseng..!

“The Boulevard Montmartre at Night” er et ganske flott maleri i grunn. Det er mye flottere nå, enn det var for en time siden.

Ingvild

Bilde: hentet fra nettsidene til National Gallery i London.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?

Tore Elias Hoel skrev i 1979 et dikt som heter “Ord om å holde ut”, som ble gitt ut i diktsamlingen “Å fange en hval”. Denne diktsamlingen var hans debut, hvor han ønsket å “utvide den politiske lyrikken i en ekspresjonistisk retning”. I dette innlegget skal jeg skrive litt om hva jeg tror temaet er og hvilke virkemidler som har blitt brukt.


Et av de første virkemidlene jeg la merke til er gjentagelser. Han gjentar blant annet ordet “ord” mange ganger, og i tredje strofe blir “jeg skulle ville finne opp femti ord om å..” gjentatt. Dette gjør at en klarer å finne essensen i diktet. Dette eksemplet viser også at han (i tredje strofe) skriver i 1. person entall, som også er et virkemiddel. I tillegg bruker han fakta, som f.eks. at det finnes flere hundre ord for snø på samisk. Et annet virkemiddel er spørsmål. Han stiller spørsmål til oss, for å få oss til å tenke og undre over hva svarene er. Spørsmålene er sentrale for diktets mening og hjelper oss til å forstå budskapet. På denne måten henviser han seg til oss, slik som han også gjør i siste strofe - “Og jeg skulle si dem alle til deg”.

Disse virkemidlene er med på å gi oss et bilde og en mening om hva temaer er. De gjør at man klarer å komme dypere inn i diktet og forstå/tolke det på ulike måter. 

Jeg tror et viktig tema i dette diktet er at de ordene/uttrykkene/begrepene som virkelig burde hatt flere synonymer, de ordne som betyr noe, ikke har det. At ord som snø og fjell har mange ord, noe man kan si er “unyttig” for de fleste i den store sammenhengen. Å kunne uttrykke “å holde ut” på flere måter, ville kanskje hjulpet mange til, nettopp, å holde ut! Man kan trekke inn mange andre temaer under dette igjen som krig og et ønske om fred – og å holde ut i ulike situasjoner! 

Ordene “å holde ut” uttrykker en større og viktigere mening enn snø og fjell. Og man vil vel kanskje ha flere ord om fred og håp enn om krigsstrategier og våpen. Et annet tema kan være at “pennen er mektigere enn sverdet” – til syvende og sist er det ordene som betyr noe og som “vinner”, og ikke krigen og volden.

PS: Jeg kommer ikke på mange ord om å holde ut, gjør du?

Ingvild

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Elias_Hoel [18.01.10]
http://no.wikipedia.org/wiki/Ekspresjonisme#Ekspresjonistiske_forfattere [18.01.10]
http://en.wiktionary.org/wiki/the_pen_is_mightier_than_the_sword [18.01.10]
http://no.wikipedia.org/wiki/Synonym [18.01.10]

Sjangerfordypning!

Det neste og siste halvåret av videregående skal vi i norskfaget fordype oss i to sjangre. Dette for å bli enda bedre i de sjangrene vi liker best og skriver mest i, slik at vi blant annet kan gjøre det bedre på eksamen :)

Jeg var med én gang ganske sikker på at en av sjangrene jeg vil fordype meg mer i er artikkel. Det er denne sjangeren jeg som oftest velger på tentamener, skrivedager og i innleveringer, så det er denne jeg har mest erfaring med. I tillegg åpner denne sjangeren for mange muligheter, både når det gjelder tema og problemstilling, og hva jeg er interessert i. Jeg liker denne sjangeren veldig godt, og dessuten er det den vanligste sjangeren i skolesammenheng, så man er garantert å få en artikkeloppgave på eksamen.

Den andre sjangeren jeg må velge, har jeg vært veldig usikker på. Jeg har stått mellom retorisk analyse og skjønnlitterær tolkning, for jeg har lyst til å velge sjanger som åpner for enten tolkning eller analysering i en eller annen form. Men så var det skjønnlitterær tolkning, da og retorisk analyse.. Tolkning av lyrikk og prosa, synes jeg ikke er så lett, og ikke har jeg gjort så mye av dette før heller, og heller ikke retoriske analyser. (Ikke som jeg vet om i hvert fall?). Noe jeg synes er gøy er bildeanalyser og sammensatte tekster, men hvor stor er egentlig sannsynligheten for å få slike oppgaver på eksamen?

Dette er både et vanskelig og et viktig valg, og ikke hjelper det at jeg er veldig ubesluttsom..!

_____________________

Ok. Nå vet jeg det. Sjanger nr 2 blir skjønnlitterær tolkning! Det er jo en spennende sjanger, hvor man kan gi uttrykk for hva man tenker og synes om teksten, i tillegg til å finne tema, virkemidler, trekke inn historie / litterære perioder osv. Fant ut at jeg har et dokument, en huskeliste, over hva man må huske på ved skjønnlitterære analyser, så den er jo kjekk å ha nå!

Ingvild

Bilde: Stupid Exam av purplepick på Flickr