tag:blogger.com,1999:blog-17129634598090641112024-03-06T02:21:55.677+01:00Ingvilds Lille VerdenSkoleblogg i norskfagetIngvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.comBlogger43125tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-53177402093337741022010-05-25T22:56:00.001+02:002010-05-25T23:09:01.637+02:00Snart slutt, berre eksamenane att..<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUweVWnDhyphenhyphena7dnhLPa6wXqbSJs7UKQU4gsJKZVKUmJCLOmRCI6uWdqAP_La40UMHLyT-goPGNh7v0i48dyTCHqTs9W-DcS7LIfK8OUbZXsU_ME4jyS6RjHUkCoR8MBXlffRp37zq9ESMAK/s1600-h/IMGP4617crop%5B3%5D.jpg"><img title="IMGP4617crop" style="border-right: 0px; border-top: 0px; display: inline; border-left: 0px; border-bottom: 0px" height="229" alt="IMGP4617crop" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwehcpd8lcG9SxczMipyPn2iLAc02c7wporF9KwzV81kkEtTmY5h5HMBGUNnTLvvVGKqokWshGsbJDn1qqs2hJ1ZAZdFhuXrBxibR97Kxl-h8HJ7_7THrEjy294uoX9YbKWijku8KfitHP/?imgmax=800" width="384" border="0" /></a> Ja, no er det ikkje lenge att av dette skuleåret og av mi trettenårige skulegang. Litt merkeleg å tenkje på i grunn?! Eg er allereie ferdig med eksamen i hovudmål, og har sidemål og spansk att + ein munnleg ein. Difor tenkte eg at å skrive dette innlegget på nynorsk var ein lur ide, fordi eg treng å øve litt meir før fredagen. I tillegg held eg på å lese ei bok av <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Ragnar_Hovland">Ragnar Hovland</a> som heiter <a href="http://bokelskere.no/bok/mercedes/52491/">Mercedes</a>, skriven på nynorsk, slik at eg skal få litt meir “nynorsk-input”. Tidlegare i år las eg også <a href="http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2157673">1964</a> av han, og ho likte eg veldig godt – så Ragnar Hovland kan eg anbefale dykk. Han skriv mykje om tida rundt 1960-talet og det å bu på bygda på Vestlandet og dei (kvardags)problema som måtte dukke opp. Det likar eg. </p> <p>Den siste tida har eg tenkt noko på det eg trur eg kjem til å sakne med vidaregåande og med Sandvika, og eg har funne ut at lærarane er nokon av dei eg vil sakne. Dei er så hyggelege alle saman! Og <a href="http://metaingrid.blogspot.com/">Ingrid, bibliotekaren på skulen</a>! Sjølvsagt vil eg òg sakne dei andre elevane, men dei er det enklare å halde kontakta med i framtida. Eg vil nok sakne sjølve bygningen, klasseromma, kantina og glassgata òg. Ikkje spør kvifor. </p> <p>Likevel så gler eg meg til å bli ferdig. Ferdig med alle eksamenane og med skuletida. Det skal bli kjekt med ein ordentleg ferie, for så å starte på Voss folkehøgskule. Eg ser verkeleg fram til eit år der, med film og foto som linjefag. Eit år eg mellom anna skal bruke på å tenkje ut kva eg vil gjere vidare, kva eg ønskjer å studere. Det er jo så mykje ein kan studere no, men eg trur nok at eg kjem til å bli værande i Noreg, sjølv om Spania freistar. Det hadde jo vore kjekt å kunne lære seg å prate flytande spansk. Eg må uansett halde på spansken, på ein eller annan måte.</p> <p>Slik. Så fekk eg skrive litt på nynorsk. Det skadar jo ikkje. </p> <p>Ingvild</p> <p><em>(Bilete er frå eit prosjekt vi hadde i norskfaget i vg1)</em></p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-77553789742474343742010-04-20T16:04:00.001+02:002010-04-20T16:10:08.663+02:00Et litterært program..<p><a href="http://www.kunstforalle.no/redaksjonelt.asp?act=read&RecNo=1165&meny=6,173,290"><img style="border-bottom: 0px; border-left: 0px; border-top: 0px; border-right: 0px" border="0" src="http://www.kunstforalle.no/bilder/krogh_albertine.jpg" width="390" height="244" /></a>  <br />I norskfaget har vi akkurat begynt å jobbe med et prosjekt om skjønnlitterære tekster fra Oslo, et prosjekt vi faktisk også skal presentere i byen! Vi er delt inn i grupper på fire/fem stykker, og skal lage et “program” på ca 15 min, hvor vi tar for oss ulike tekster. Min gruppe, bestående av <a href="http://ao-thefinalword.blogspot.com/">Anne</a>, <a href="http://toralovise.blogspot.com/">Tora</a>, <a href="http://ibsensblogg.blogspot.com/">Iben</a> og meg, har valgt å lage et program om prostitusjon i Oslo hvor hovedteksten er romanen ‘<em><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Albertine_%28roman%29">Albertine</a>’</em> av <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Krohg">Christian Krohg</a>. Vi kommer også til å være innom maleriet ‘<em>Albertine i politilegens venteværelse’</em>, også av Krogh, og en artikkel om prostitusjon i Oslo i dag. </p> <p>Vi brukte tid på å bestemme oss, og syntes egentlig det var vanskelig å komme på noe bra og kreativt. Men vi har i hvert fall planer om et lite skuespill, vise bilder av hvordan området presentasjonen skal foregå så ut før (vi skal stå på Vika / Victoria terrasse) og fortelle om tekstene og litt om prostitusjonens “utvikling”. Jeg ble også tipset av <a href="http://metaingrid.blogspot.com/">bibliotekaren Ingrid</a> om radioprogrammet <a href="http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/628647">Bok i P2</a> hvor de forrige uke hadde anbefalt boka <em>‘Albertine’</em>, kanskje det er noe vi kan bruke i programmet vårt?</p> <p>Jeg er spent på hvordan dette blir. Både spent på å se hvordan de andre gruppene har løst oppgaven og hvor de skal presentere, men også hvordan tilfeldige folk i Oslo reagerer. Kanskje de stopper opp for å se og lytte?</p> <p>Det kommer uansett til å bli en spennende dag. Det er jeg sikker på.</p> <p>Ingvild</p> <p><em>Bilde: ‘Albertine i politilegens venteværelse’ hentet fra </em><a href="http://www.kunstforalle.no/redaksjonelt.asp?act=read&RecNo=1165&meny=6,173,290"><em>Kunst for Alle</em></a></p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-66746948384910493802010-03-07T15:52:00.000+01:002010-03-07T15:56:23.091+01:00Boktips; Skammarens Dotter<p><a href="http://www.nynorskbok.no/category/fantastisklitteratur/"><img style="border-bottom: 0px; border-left: 0px; margin: 0px 5px 0px 0px; display: inline; border-top: 0px; border-right: 0px" border="0" align="left" src="http://www.nynorskbok.no/wp-content/uploads/2007/12/skammarensdotter.jpg" width="184" height="274" /></a> Eg har alltid vore veldig glad i fantasy, og for fleire år sidan leste eg ein serie skriven av <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Lene_Kaaberb%C3%B8l"><strong>Lene Kaaberbø</strong>l</a> som eg vart heilt oppslukt i. Dette er ein serie eg framleis vil seie er ein av mine favorittar. Den fantastiske opplevinga eg fekk og hadde medan eg las dei, er og var noko for seg sjølv! </p> <p>Det er fire bøker i serien og dei er alle omsett frå dansk til nynorsk av <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ystein_Rosse">Øystein Rosse</a>. Dei handlar om Dina og hennar familie som lever i mellomalderen i Høglandet, som møter på ulike utfordringar og eventyr i liva deira. Kvar av dei fire bøkene har eitt eige tema som er avsluttande, men det er òg mykje som går vidare i dei, slik som i bøkene om <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Harry_Potter">Harry Potter</a>.</p> <p>I den fyrste boka (<em>Skammarens Dotter</em>) blir vi kjend med Dina, hennar to sysken og mor deira som har ein spesiell eigenskap. Ho kan, ved å stire inn i auga til folk, få dei til å hugse alt det gale dei har gjort og dermed til å skamme seg og å tilstå. Denne eigenskåpa gjer at ho vert frykta av folket. Ingen tør å sjå ho inn i auga. I starten av fyrste boka finn Dina ut at ho har arva denne eigenskåpa frå mora. Dina er rundt 12 år, og har ingen vener som følgje av krafta til auga hennar. Med denne krafta samarbeider dei om å kjempe mot det vondskapsfulle i verda deira; mellom anna mot Drakan – ein frykta herskar, som ikkje skammar seg over noko av alt det gale han har gjort mot folket...</p> <p>Målgruppa til denne serien trur eg eigentleg er ungdom mellom 12 og 14 år, men likevel trur eg nok at eldre ungdom også vil like desse bøkene. Eg ynskjer i alle fall å lese dei ein gong til! Skildringane er så utruleg gode, og eg har framleis mange bilete i hovudet mitt som eg laga medan eg las dei. Denne verda dei lever i er så utruleg spanande. Heile atmosfæren og stemninga er så.. så godt skildra! Du blir godt kjend med både personar og miljø, noko som gjer at berre må følgje dei vidare. Bøkene er òg bygd opp på ein god måte, og det er ikkje mykje unødig fjas med. Det likar eg :) </p> <p>Så. Visst du likar fantasy med drakar, krig og uvanlege eigenskapar (som du sjølvsagt skulle ynskje at du hadde sjølv), så er dette absolutt ein serie du burde få med deg!! :D</p> <p>Viss du ynskjer å lese meir om desse bøkene, kan du sjå på <em><a href="http://www.nynorskbok.no/2007/12/21/lene-kaaberb%C3%B8l-skammarserien/#more-88">Nynorskbok.no</a></em> eller <em><a href="http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=39">Barnebokkritikk.no</a></em> sine omtalar. </p> <p>Ingvild</p> <p><strong>Kjelder <br /></strong>Bilete er henta frå: <a title="http://www.nynorskbok.no/category/fantastisklitteratur/" href="http://www.nynorskbok.no/category/fantastisklitteratur/">http://www.nynorskbok.no/category/fantastisklitteratur/</a> [07.03.10]</p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-90428853921598868112010-03-01T11:37:00.001+01:002010-03-01T11:37:10.664+01:00Det heter å få ‘jernteppe’ og ikke ‘hjerneteppe’!<p><a href="http://www.flickr.com/photos/mabellefleur/3544670929/in/set-72157614110038111/"><img style="margin: 0px 10px 0px 0px; display: inline" align="left" src="http://farm3.static.flickr.com/2482/3544670929_0e1ab5a587_b.jpg" width="207" height="292" /></a>Det slo meg plutselig. Jeg har tatt feil hele tiden. Jeg har vært dum fram til nå. I historien har vi lest om etterkrigstiden i verden og om <em><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Jernteppet">jernteppet som senket seg over Tyskland</a></em>. Og aldri har jeg tenkt over hva uttrykket ‘<a href="http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?ID=9316805">jernteppe</a>’ egentlig betyr. Jeg har alltid trodd at det var “hjerneteppet” man kalte det når man plutselig ikke husker det man nettopp husket, for det gir jo mening det og?! Egentlig så gir det <em>mer</em> mening synes nå jeg.</p> <p>Etter å ha undersøkt litt har jeg funnet ut at uttrykket <em>jernteppe </em>opprinnelig kommer fra teaterverdenen. Før i tiden (vet ikke om det brukes fortsatt) hadde man et teppe av jern som senket seg hvis det begynte å brenne i en teateret, for å skille scene og sal. Det fungerte som en brannvegg. </p> <p>Språkrådet har også skrevet om artikkel om dette. Den finner dere <a href="http://sprakradet.no/Aktuelt-ord/Jernteppe-eller-hjerneteppe/">her</a>.</p> <p>Ingvild</p> <p><em>Foto av: </em><a href="http://www.flickr.com/photos/mabellefleur/3544670929/in/set-72157614110038111/"><em>IsabellAnderson på Flickr</em></a></p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-27891590261245237342010-02-08T13:35:00.001+01:002010-02-10T22:59:59.748+01:00Mange moglegheiter<p><em>- Dette er resultatet mitt på ei omsetjingsoppgåve der vi skulle omsetje eit tidlegare blogginnlegg. Eg valde <a href="http://ingviiild.blogspot.com/2009/09/mange-muligheter.html">dette innlegget</a>.</em></p> <p>Det er fleire måtar å bruke ein blogg på, og sidan dette er ein skuleblogg, er nokre innlegg obligatoriske, medan andre ikkje er det. Ein kan sjølv velje kor mykje ein vil gjere ut av det å blogge, og korleis ein vil bruke han. I denne bloggen kan eg velje å berre skrive dei blogginnlegga som er i lekse, eller å skrive andre innlegg av eiga fri vilje. Du kan nytte sjansen til å bli betre til å skrive, til å få ned tankane, refleksjonane og tolkingane dine i høve til ulike tema. Du kan velje å bruke skulebloggen som ei arena kor du samlar alt på ein stad, og kor andre folk kan kommentere. Du kan lære mykje av å blogge. Du kan skrive på nynorsk og dermed bli betre til det, du kan si di meining om ei sak i nyheitene og oppfordre andre om å kommentere og si <em>deira</em> meining, eller du kan bruke bloggen som ei ”loggbok” i norskfaget kor du med jamne mellomrom oppdaterer statusen på til dømes særoppgåva di. Ved å gjere dette kan du sjølv få litt meir oversikt over korleis du ligg an, andre kan sjå korleis du arbeider og lære av det, og <em>du</em> har ein enda betre moglegheit til seinare å sjå korleis prosessen med oppgåva var. Ein blogg er jo ei slags dagbok, ikkje sant! Moglegheitene ein skuleblogg gir, er mange. Og same kor mykje eller lite, ofte eller sjeldan ein skriv, så blir ein i alle fall ikkje dårlegare av det!</p> <p>(…)</p> <p>Ingvild</p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-65847575466356200542010-02-07T22:05:00.001+01:002010-02-07T22:08:19.633+01:00Sjangerfordypning #2<p><strong><a href="http://www.flickr.com/photos/97831130@N00/2845335101"><img style="border-bottom: 0px; border-left: 0px; margin: 0px 5px 0px 0px; display: inline; border-top: 0px; border-right: 0px" border="0" align="left" src="http://farm4.static.flickr.com/3114/2845335101_a57abedd0e_b.jpg" width="212" height="293" /></a>“Sjanger-skrivedag”, bokmål. <br /></strong>Til forrige mandag hadde vi i lekse å skrive et 1. utkast til oppgaven og sjangeren vi hadde valgt til skriveøkten i bokmål. På skolen satt vi i responsgrupper og fikk kommentarer fra hverandre om hva som var bra med utkastet, hva som kan gjøres bedre, om man hadde svart godt på oppgaven osv.. Deretter fikk vi tid til å gjøre tekstene våre ferdig, ved å endre og rette på dem. </p> <p><font size="1"><em><strong> <br />Sjanger:</strong> Skjønnlitterær analyse <br /><strong>Oppgave:</strong> Sammenligne utdrag fra</em> Tatt av kvinnen <em>(Erlend Loe) og</em> Forrådt<em> (Amalie</em> <em>Skram) med fokus på tema og fortellermåte.</em></font> <br /><strong> <br />Hva syntes jeg om denne metoden? <br /></strong>Jeg har egentlig aldri hatt noe sansen for responsgrupper og får sjelden noe særlig ut av det. For det første er jeg ikke så innmarri glad i å lese det jeg har skrevet for andre og at andre leser det jeg selv har skrevet. For det andre liker jeg å jobbe selvstendig med tekster og oppgaver slik at de blir sånn som jeg vil at de skal være, med de formuleringene jeg liker, med den strukturen og de poengene jeg ønsker.. Ved selvstendig arbeid kan jeg komme godt i gang og få konsentrert med ordentlig, uten å bli “avbrutt” og være i responsgrupper.</p> <p>Men selvfølgelig; det er jo positive ting med denne måten å jobbe på også. Det er jo på én måte greit å få respons fra andre – siden de ser annerledes på ting enn deg og kan komme med gode forslag og tips du ikke har tenkt på og se grammatiske slurvefeil du ikke har sett. De ser på oppgaven med mer “friske øyne”. En annen ting som er fint med responsgrupper er å få ideer og inspirasjon ved å høre hva de andre har skrevet.</p> <p>Ok. Jeg liker at vi får tid til å fordype oss i sjangre, men det<font size="3"> <font size="2">kan gjøres på andre måter</font> </font>enn å ha responsgrupper på denne måten. Hva med om man i grupper la mer vekt på å diskutere hva teksten bør inneholde i forhold til sjanger og hvilke elementer som hører til? Man kan eventuelt fortelle kort hva man selv har skrevet om, hvilke argumenter og poeng man har brukt / lagt vekt på og hvordan man har bydg opp teksten. Men kanskje ha mest fokus på “hva er en god besvarelse på denne oppgaven” i diskusjonen.</p> <p><strong>Hva endret jeg på i teksten min?</strong> <br />I forhold til responsen jeg fikk, endret jeg blant annet hvordan jeg viste til bøkene (ved å sette teksten i kursiv og ikke ha hermetegn), jeg endret på enkelte formuleringer og noe grammatikk og slurvefeil. Til tross for noe uenighet i ett av mine “poeng”, endret jeg ikke på dette. Jeg prøvde også å skrive en bedre konklusjon / oppsummering av teksten.</p> <p align="left"><strong>Alt i alt </strong>en grei økt, selv om jeg foretrekker selvstendig arbeid framfor responsgrupper. Jeg fikk ikke noe <em>voldsomt </em>mye ut av det.</p> <p align="left">Ingvild</p> <p><em>Bilde: </em><a href="http://www.flickr.com/photos/97831130@N00/2845335101"><em>diligent</em></a><em> av </em><a href="http://www.flickr.com/photos/ebolasmallpox/"><em>horizontal.integration</em></a><em> på </em><a href="http://www.flickr.com/"><em>Flickr</em></a></p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-45473352567618198712010-01-24T22:05:00.001+01:002010-01-24T22:08:49.165+01:00Modernisme i Montmartre<p><a href="http://www.nationalgallery.org.uk/paintings/camille-pissarro-the-boulevard-montmartre-at-night"><img style="border-bottom: 0px; border-left: 0px; display: inline; margin-left: 0px; border-top: 0px; margin-right: 0px; border-right: 0px" title="image" border="0" alt="image" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGvNhrTzbXWXsII4snxm2MsFzTqWF8nuUHF-2AI978WoZuzXVB535BMJv7bzMJtxxrcPmMjVl5FpRrcGi8U54o1IHyHQ9r8c2uBlYegWNI9GXMyqaVE6XyPdwM1em86XvshLuECWLERdAE/?imgmax=800" width="400" height="335" /></a></p> <p><em>I 1897 malte franske Camille Pissarro kunstverket </em><a href="http://www.nationalgallery.org.uk/paintings/camille-pissarro-the-boulevard-montmartre-at-night"><em>“The Boulevard Montmartre at Night”</em></a><em>, som er første illustrasjonsbilde i kapittlet om modernismen i </em><a href="http://spenn3.cappelendamm.no/c374131/sammendrag/vis.html?tid=374138"><em>læreboka vår Spenn</em></a><em>.</em> </p> <p>Vi skal starte med modernismen i norskundervisningen nå, og derfor valgte jeg å ta dette maleriet fra denne epoken og skrive litt om hva jeg synes om det, og kanskje se hvilke modernistiske trekk jeg kan finne. Med en gang jeg så dette bildet i boka, tenke jeg “så rart, så utydelig.. så interessant!”. Først så jeg bare tilfeldige fargeklatter og skulle til å bla videre, men etter litt nærmere titting kunne jeg se en gate med lykter i midten og hus med butikker og kafeer nedover langs sidene. Til tross for utydeligheten, er det et bilde med dybde, og det fanget interessen min. Det er noe ved det. Utydeligheten jeg først så, ville jeg finne ut av. “Hva ser jeg egentlig?” Ved å ha bildet på litt avstand, kunne jeg se mer.</p> <p><em>Det er kveld i den nordlige bydelen Montmartre i Paris, og enda er det noen mennesker ute og går. Gatelyktene er tent, og lyset fra butikkene ligger utover fortauet. Et tre strekker seg oppover langs med det nærmeste huset, og videre nedover gata kan vi kimte flere. Det er trær nedover på den andre siden av gata også, det er jo en allé.. På veien ser vi kjøretøy. De ser helt prikk like ut, der de står parkert etter hverandre på begge sider av alleen. Fortsatt er det noen som kjører. Én eller kanskje to. De skal sikkert skynde seg hjem og sove, det er jo sent på kvelden. Veien er våt, for det regnet tidligere på dagen. Ganske kraftig også. Så mye at alleen nærmest ser ut som et basseng..!</em></p> <p><em>“The Boulevard Montmartre at Night” </em>er et ganske flott maleri i grunn. Det er mye flottere nå, enn det var for en time siden.</p> <p>Ingvild</p> <p><em>Bilde: hentet fra nettsidene til </em><a href="http://www.nationalgallery.org.uk/paintings/camille-pissarro-the-boulevard-montmartre-at-night"><em>National Gallery i London</em></a>. </p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-84457169625380066382010-01-18T13:40:00.001+01:002010-01-18T13:52:16.671+01:00Hvor mange ord har vi om å holde ut?<p align="left"><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Elias_Hoel"><img style="border-bottom: 0px; border-left: 0px; margin: 0px 5px 0px 0px; display: inline; border-top: 0px; border-right: 0px" title="image" border="0" alt="image" align="left" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJ5ACgrwVoupwk3itOaLGSg3fmbz0RT9dbLhbWmOIvcoEf-rEHsCJ1au4f4uqNFalQXQrKUX2AURi0_wN3ztGsRprGPSKZT52e3vqZ72ptAQF7rgnhYELPFxasSCE8lPf2qAMZD3Y2FF5R/?imgmax=800" width="165" height="197" /></a> <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Elias_Hoel" target="_blank"><strong>Tore Elias Hoel</strong></a><strong> skrev i 1979 et dikt som heter “<i><a href="https://docs.google.com/View?docid=dhf6jf4t_3d7gpr6d2">Ord om å holde ut</a>”</i>, som ble gitt ut i diktsamlingen “Å fange en hval”. Denne diktsamlingen var hans debut, hvor han ønsket å “utvide den politiske lyrikken i en </strong><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Ekspresjonisme" target="_blank"><strong>ekspresjonistisk</strong></a><strong> retning”. I dette innlegget skal jeg skrive litt om hva jeg tror temaet er og hvilke virkemidler som har blitt brukt. <br /></strong> <br /> <br />Et av de første virkemidlene jeg la merke til er <em><strong>gjentagelser</strong></em>. Han gjentar blant annet ordet “ord” mange ganger, og i tredje strofe blir “jeg skulle ville finne opp femti ord om å..” gjentatt. Dette gjør at en klarer å finne essensen i diktet. Dette eksemplet viser også at han (i tredje strofe) skriver i <em><strong>1. person entall</strong></em>, som også er et virkemiddel. I tillegg bruker han <strong><em>fakta</em></strong>, som f.eks. at det finnes flere hundre ord for snø på samisk. Et annet virkemiddel er <strong><em>spørsmål</em></strong>. Han stiller spørsmål til oss, for å få oss til å tenke og undre over hva svarene er. Spørsmålene er sentrale for diktets mening og hjelper oss til å forstå budskapet. På denne måten <strong><em>henviser han seg til oss</em></strong>, slik som han også gjør i siste strofe - “Og jeg skulle si dem alle til deg”. <br /></p> <p>Disse virkemidlene er med på å gi oss et bilde og en mening om hva temaer er. De gjør at man klarer å komme dypere inn i diktet og forstå/tolke det på ulike måter.  <br /></p> <p>Jeg tror et viktig tema i dette diktet er at de ordene/uttrykkene/begrepene som virkelig burde hatt flere <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Synonym">synonymer</a>, de ordne som betyr noe, ikke har det. At ord som snø og fjell har mange ord, noe man kan si er “unyttig” for de fleste i den store sammenhengen. Å kunne uttrykke “å holde ut” på flere måter, ville kanskje hjulpet mange til, nettopp, å holde ut! Man kan trekke inn mange andre temaer under dette igjen som krig og et ønske om fred – og å holde ut i ulike situasjoner!  <br /></p> <p>Ordene “å holde ut” uttrykker en større og viktigere mening enn snø og fjell. Og man vil vel kanskje ha flere ord om fred og håp enn om krigsstrategier og våpen. Et annet tema kan være at <a href="http://en.wiktionary.org/wiki/the_pen_is_mightier_than_the_sword">“pennen er mektigere enn sverdet”</a> – til syvende og sist er det <em>ordene</em> som betyr noe og som “vinner”, og ikke krigen og volden. <br /></p> <p><em>PS: Jeg kommer ikke på mange ord om å holde ut, gjør du? <br /> <br /></em>Ingvild</p> <p><em><strong> <br />Kilder:</strong></em> <br /><a title="http://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Elias_Hoel" href="http://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Elias_Hoel">http://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Elias_Hoel</a> [18.01.10] <br /><a title="http://no.wikipedia.org/wiki/Ekspresjonisme#Ekspresjonistiske_forfattere" href="http://no.wikipedia.org/wiki/Ekspresjonisme#Ekspresjonistiske_forfattere">http://no.wikipedia.org/wiki/Ekspresjonisme#Ekspresjonistiske_forfattere</a> [18.01.10] <br /><a title="http://en.wiktionary.org/wiki/the_pen_is_mightier_than_the_sword" href="http://en.wiktionary.org/wiki/the_pen_is_mightier_than_the_sword">http://en.wiktionary.org/wiki/the_pen_is_mightier_than_the_sword</a> [18.01.10] <br /><a title="http://no.wikipedia.org/wiki/Synonym" href="http://no.wikipedia.org/wiki/Synonym">http://no.wikipedia.org/wiki/Synonym</a> [18.01.10]</p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-82771704306614492562010-01-17T15:29:00.001+01:002010-01-17T17:23:00.943+01:00Sjangerfordypning!<p><img style="border-bottom: 0px; border-left: 0px; display: inline; border-top: 0px; border-right: 0px" title="image" border="0" alt="image" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhv84yt6y9McnZwbdjVw-wU7wfkDoa2Iq5HZCqH52l9mPbXDdzEOx3a4vk-PpF3coNNz2PKl6UZk-EVlZO772sTmYjQkdLE1oPKGM_iMS89KrxzC4SFBCYTXwsa-ExnwfoeOttysYqUj7mC/?imgmax=800" width="395" height="276" /> <strong>Det neste og siste halvåret av videregående skal vi i norskfaget fordype oss i to sjangre. Dette for å bli enda bedre i de sjangrene vi liker best og skriver mest i, slik at vi blant annet kan gjøre det bedre på eksamen :)</strong></p> <p>Jeg var med én gang ganske sikker på at en av sjangrene jeg vil fordype meg mer i er <em>artikkel</em>. Det er denne sjangeren jeg som oftest velger på tentamener, skrivedager og i innleveringer, så det er denne jeg har mest erfaring med. I tillegg åpner denne sjangeren for mange muligheter, både når det gjelder tema og problemstilling, og hva jeg er interessert i. Jeg liker denne sjangeren veldig godt, og dessuten er det den vanligste sjangeren i skolesammenheng, så man er garantert å få en artikkeloppgave på eksamen.</p> <p>Den andre sjangeren jeg må velge, har jeg vært veldig usikker på. Jeg har stått mellom <em>retorisk analyse</em> og <em>skjønnlitterær tolkning, </em>for jeg har lyst til å velge sjanger som åpner for enten tolkning eller analysering i en eller annen form. Men så var det <em>skjønnlitterær</em> tolkning, da og <em>retorisk </em>analyse.. Tolkning av lyrikk og prosa, synes jeg ikke er så lett, og ikke har jeg gjort så mye av dette før heller, og heller ikke retoriske analyser. (Ikke som jeg vet om i hvert fall?). Noe jeg synes er gøy er bildeanalyser og sammensatte tekster, men hvor stor er egentlig sannsynligheten for å få slike oppgaver på <em>eksamen</em>? </p> <p>Dette er både et vanskelig og et viktig valg, og ikke hjelper det at jeg er veldig ubesluttsom..! </p> <p align="center">_____________________</p> <p> <br />Ok. Nå vet jeg det. Sjanger nr 2 blir skjønnlitterær tolkning! Det er jo en spennende sjanger, hvor man kan gi uttrykk for hva man tenker og synes om teksten, i tillegg til å finne tema, virkemidler, trekke inn historie / litterære perioder osv. Fant ut at jeg har et dokument, en huskeliste, over hva man må huske på ved skjønnlitterære analyser, så den er jo kjekk å ha nå!</p> <p>Ingvild</p> <p><em><strong>Bilde:</strong> </em><a href="http://www.flickr.com/photos/69156591@N00/2554134479" target="_blank"><em>Stupid Exam</em></a><em> av </em><a href="http://www.flickr.com/photos/purplepick/" target="_blank"><em>purplepick</em></a><em> på </em><a href="http://www.flickr.com/" target="_blank"><em>Flickr</em></a></p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-32687086760056896072009-12-14T13:34:00.001+01:002009-12-14T13:36:55.404+01:00Skrivedag #1 og #2<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvSYRgFDxxvoGAR5hVdclFCQircT8-lFTaoGlG6d0y8sOQ_A8PD9Opgamw4Dfx7FvEVwkD9dnSBVjOpto25yIqbao1xtk_rLYOJJKI91idH8qK3NNh7179OOkWIZJo5g-Sk8v2hbMYng76/s1600-h/image%5B12%5D.png"><img style="border-bottom: 0px; border-left: 0px; display: inline; margin-left: 0px; border-top: 0px; margin-right: 0px; border-right: 0px" title="image" border="0" alt="image" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxVMUHBkFJnX-L2mjjeVVEgvDfjAfHfctOofEr560tatORSN-9clf3Uy6f-LhjczDFGoBr_B2xho8UlwV9qqJouxQsslTWgGwXnVYKmBjrgG8LHOUyjioYCpFS1BnLd044kDxoi_q-ddbk/?imgmax=800" width="399" height="298" /></a> <br /> <br />I disse dager er det mange som har og har hatt tentamen i det ene og det andre faget. Vi i <a href="http://protokollen-sandvikavgs.blogspot.com/" target="_blank">norskklassen på Sandvika</a> har ikke hatt tradisjonell tentamen, men heller to skriveøkter (fire til sammen – to i bokmål og to i nynorsk). I slutten av november hadde vi de første skriveøktene, hver av dem på ca 3 skoletimer, og fikk utdelt gamle eksamensoppgaver. Vi fikk beskjed om å bli så ferdig som mulig med teksten, for deretter å levere den inn. I dag fikk vi tilbake nynorskteksten vi skrev, med kommentar om hva som kan forbedres, og hadde andre økt slik at vi fikk rettet den. <p>Jeg synes dette har vært en veldig fin måte å jobbe på. Det er lurt å få tekster man har skrevet tilbake igjen – slik at man kan gjøre den bedre. Det er flere positive ting med dette; for det <strong>1.</strong> så legger man alltid merke til noe man vil skrive annerledes eller feil i teksten, etter og ikke ha sett noe på den en stund. For det <strong>2.</strong> for man muligheten til å se over feil eller mangler, forbedre strukturen og innholdet hvis det er det læreren kommenterer (slik at teksten blir enda bedre). For det <strong>3.</strong> så lærte i hvert fall jeg noe av dette! Jeg lærte blant annet at jeg må huske på å ikke la artikler bli personlige (noe det lett kan bli når man skriver om noe man synes er spennende og har synspunkter om) og at jeg må passe på kjønn i substantiv. I tillegg kan man alltid bli bedre på å lese igjennom tekster og sjekke at man ikke har feil (særlig grammatiske feil når det gjelder nynorsk). Så de viktigste endringene jeg gjorde i teksten min da jeg fikk den tilbake var å endre slik at jeg ikke hadde eg-setninger og rette de grammatiske feilene jeg kunne finne, spesielt da kjønn i substantiv.</p> <p>Dette er en god variant av tentamen som fungerer bra som erstatning til den som er rundt juletider, men til påske og sommeren tror jeg nok det er smartere å ha en tradisjonell tentamen igjen, slik at man får kjenne litt på hvordan det virkelig er på eksamen. For da har man bare én sjanse til å gjøre det bra. Da er det ikke noe “kjære mor” eller mulighet til å få den tilbake og så rette den.</p> <p>Ingvild</p> <p><em>Bilde: </em><a href="http://www.flickr.com/photos/19487674@N00/286076777" target="_blank"><em>From where I sit</em></a><em> av </em><a href="http://www.flickr.com/photos/olivander/" target="_blank"><em>Olivander</em></a><em> på </em><a href="http://www.flickr.com/" target="_blank"><em>Flickr</em></a></p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-7270018939106745002009-12-06T20:14:00.001+01:002009-12-06T20:17:56.938+01:00Det norske Sprog<p>En dag fra <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland" target="_blank">Henrik Wergelands</a> liv, slik jeg tror det var og slik jeg tror han ville formidlet det.. <br /> <br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgoPLg4QsTYXE_ZklltSX-EuJA9KCYtRBjWPMFS-w9iMi89E8f_hr65QKuzdaXmxg5vpEZtXiQ1WydCLAkIJGP7btL3OZTyVw_0TatpeSF7mRbOB4B_KCgNz4RqQwlqJ2QQQoIZS4k-zv0a/s1600-h/Spraagstrid%20copy2%5B34%5D.jpg"><img style="border-bottom: 0px; border-left: 0px; display: block; float: none; margin-left: auto; border-top: 0px; margin-right: auto; border-right: 0px" title="Spraagstrid copy2" border="0" alt="Spraagstrid copy2" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEJSoTeIkXfl9VyY17GOcIWEcogI5-GPfU3Qb8bCigmi7TpkV7ZOBtYay6a-AxtgM4ZJy-xpKEn7WVCEAT5IuYEwJYbtHZhCVX8xqDNUXpUS0cxWoUnEjtzWIzRbw-YjrA-04unsYX9vHD/?imgmax=800" width="357" height="322" /></a></p> <blockquote><em> <p> <br />Denne aftenen har jeg voret ude i det friske vær og ruslet rundt i Kristianias gader med ingen anden en Welhaven. Vi diskuterde det norske Sprog, og kom fram til at vore meninger ikke spilles i harmoni - vi er svært saa uenige. Welhaven kunde tenke sig at man i Norge fortsetter at skrive dansk, men hvad med nationalfølelsen? Man kan da ikke fortsette at skrive et sprog man ikke føler tilhører en nation som Norge. Jeg fortalde hvad jeg mente, men han vilde ikke lytte. Med næsen i været gikk han nogen skritt foran mig. Jeg ønsker saa inderlig at Norge kan faa sitt egen sprog. Det kan godt være noget dansk, som grammatikken Deres, men man maa ta i bruk ord og uttrykk fra dagligtalen. Det bliver mest naturligt. </p> </em></blockquote> <p>Dette var vrient! Ikke lett å skrive dansk med norske innslag slik Wergeland gjorde! Han som liksom hadde bedre ordforråd en selveste Shakespeare - det klarer ikke <em>jeg</em> å etterligne! Jeg har også fått inntrykk av at Wergeland skrev veldig i gåter og ikke uttrykte ting direkte, men mer “rundt grøten” eller i overført betydning osv.. Vanskelig å få til altså! Og ikke er jeg stødig i dansk grammatikk heller - naturlig nok.</p> <p>Ingvild</p> <p></p> <p></p> <p></p> <p><em><font size="1">Bilde: Fant ingenting på nettet som jeg syntes passet, så derfor tenkte jeg “hvorfor ikke lage noe selv?” :)</font></em></p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-47423996101855498302009-11-22T21:01:00.001+01:002009-11-22T21:04:35.703+01:00FotoHage<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnJAtKYUnLO3V5NoihLA8Sg23E3LUdRPvME0qWRcSJTqqhmv-Ey1SP_SI6edmesbs9rstIsQHyS0fIs__-GCM6VR7Ld8afl4j2hx9VsxhR2Gwv2ksb4hyGRwgcy4xIU0IOkHAnrtkqAyyz/s1600-h/IMG_0004%5B22%5D.jpg"><img style="border-bottom: 0px; border-left: 0px; display: inline; border-top: 0px; border-right: 0px" title="IMG_0004" border="0" alt="IMG_0004" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVsqb7IEVUsk1T46gtW-xbzK9wqRdmdwq-RWIydsMlYrF4GKsJ5Wa7VSYdcnjTpSgTwK1TU7KOlQkmyWIOthmyWqVgEbys5vBMWuL34n0-ZkILpsz0Fla3ofnxbY0O_ekSQMjSKb15s4bk/?imgmax=800" width="404" height="251" /></a><em><font size="1">Ved Sandungen – tatt med et analogt kamera (scannet)</font></em></p> <p>En av mine store interesser er foto. Jeg liker å ta en tur ut og knipse noen bilder, både av natur og landskap, men også av mennesker. Noen ganger føler jeg meg litt som en paparazzi, siden folk ikke vet at jeg tar bilder. Det er så utrolig spennende det, å ta bilder. Det er liksom motiver av overalt! </p> <p>Det var på ungdomsskolen jeg egentlig fikk øynene opp for foto. Tidligere, da jeg var mindre, brukte jeg engangskamera og knipsa vilt rundt meg, men på ungdomskolen gikk jeg over til kompaktkamera. Da begynte jeg virkelig å ta en del bilder, mest for å dokumentere hendelser og reiser osv. Da jeg startet på videregående begynte jeg å lese fotoblogger og fikk mye inspirasjon og tips gjennom disse. Og særlig etter at pappa kjøpte seg speilrefleks, har interessen bare blitt større og større. Nå låner jeg dette kameraet, pluss et gammelt analogt et som han har. Etter hvert har jeg planer om å kjøpe meg eget utstyr, men det får jeg ta når jeg har spart opp nok penger. For til neste år er det meget mulig at jeg starter på en eller annen fotolinje på en folkehøgskole, og da er det veldig kjekt å kunne ha sitt eget utstyr..! </p> <p>Inspirasjon er veldig viktig, og det har jeg fått og får som sagt blant annet gjennom alle fotobloggene og de andre bloggene jeg leser. Særlig <a href="http://www.bloglovin.com/no/blogs/1/26/se/" target="_blank">de svenske bloggerne</a> er utrolig flinke fotografer! De tar originale bilder man ikke har sett før, og er ganske kreative. Motivene er spennende og interessante, og av og til hender det at de legger ut noen tips til oss dødelige. I tillegg til blader og fagbøker, er <a href="http://www.flickr.com/" target="_blank"> Flickr</a>, <a href="http://foto.no/" target="_blank">foto.no</a> og <a href="http://weheartit.com/" target="_blank">weheartit</a> nettsider som inspirerer meg.</p> <p><img style="border-bottom: 0px; border-left: 0px; display: inline; border-top: 0px; border-right: 0px" title="Bilde 1414 copy" border="0" alt="Bilde 1414 copy" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKPviUA61Af0grqpuRb4ZV0-xtV4XsTSe5xmTyDH4z1YfyaBn82dikYpbFrcfrH63elDiD2Dso0j80oih4RhBdFCw5kcOKX6dNgDGXYOP7Xkxa7T2dsJw8jIf4G-NY6n-I3FFmYouxXtdC/?imgmax=800" width="405" height="262" /> <br /><em><font size="1">En postkasse jeg gikk forbi i sommer på Indre Fure / Stadt</font></em></p> <p>Foto er absolutt ikke noe jeg vil utdanne meg innen og jobbe med senere. Det skal forbli en hobby – og en stor hobby! Jeg har uansett lyst til å bli god i det og lære masse, blant annet gjennom et år på folkehøgskole. Om jeg velger foto eller ikke som linje, så har jeg uansett planer om å ha det som valgfag. Jeg vil bli en god amatørfotograf! Tenk så gøy det er å kunne ta gode bilder og dokumentere morsomme hendelser, situasjoner, opplevelser og reiser! </p> <p>Jeg merker det er flere og flere som kjøper seg speilrefleks. Men en ting som irriterer meg er at folk ikke utnytter det at det nettopp er et SPEILREFLEKSKAMERA! Det er jo en grunn til at det er slike kameraer proffe folk bruker! Jeg ser at mange tar bilder på ‘auto’ hele tiden og ikke utnytter og bruker funksjonene som fordelen med disse kameraene, slik som M, A, P og S. Det er jo med disse funksjonene man virkelig får de gode bildene! For der har man mange flere muligheter og kan stille inn kameraet slik at du får det bildet du ønsker. Jeg vil nesten si at det er bortkastede penger å kjøpe et speilrefleks hvis man ikke går inn for å lære seg hvordan man bruker det og de funksjonene slike kameraer har.</p> <p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7lGJ4tRnMxMEkh1CcVlvqESOjSy_iFWOoWG5md1-WcBJms2uW45YYjPPtCiOfLJjqiL4-5yk51fIjUodHIdVLfoabpWO3qk4elGZ496F988AJyxMbQZ6_WWV0tsoWV3HyVkF7iqnka-5T/s1600-h/Bilde%201098%20copy%5B4%5D.jpg"><img style="border-bottom: 0px; border-left: 0px; display: inline; border-top: 0px; border-right: 0px" title="Bilde 1098 copy" border="0" alt="Bilde 1098 copy" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnTlPjLn2r9AiL8HvTLTAz5H3l5dH5C1k5Y2xAso3NTqTgtCAbxSdBSBIL-cctIlFd0Ik_zXaShmxZddAQMGG6Mscz9zmI94JZuDl5Y488sIdjT-vm8ww1tjzEYZtwIxWqDZ0IplllHeSe/?imgmax=800" width="175" height="224" /></a> <a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5s9uqD2oGSFwUjtYDxvD1-xHtafw_T0jOX9g2h3CAhFL8IE2OjhJ6R7h0YBmlSfZuTMyx-KIzN3P_ZUEQrzgHJIOr7dTcwsbB30ya9o7JXT7WUFF9MDAKonViHW_F1MpaTEAqk285hzlz/s1600-h/Bilde%201211%5B7%5D.jpg"><img style="border-bottom: 0px; border-left: 0px; display: inline; border-top: 0px; border-right: 0px" title="Bilde 1211" border="0" alt="Bilde 1211" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidOeHO-Xd4rz0fTeZWDtukxAGB2aJmr3vXNHbXk4P2LnB1oB08CSbhcowelyML6ejE3moHrzVSoVyQ8Cyk2PlEoGJAynRCNJcRfse3q8i9Iq4N-zlnV3HNIGldcNZJSCQMtA_YBKGQFFPZ/?imgmax=800" width="207" height="223" /></a> <br /><em><font size="1">Blåklokker på vei opp til Hornelen / Fjøskatten på Stadt</font></em></p> <p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgR7x2SUlzpggr26cCG1CKlPMCnkOceG5eE2NLYYi89WKS_nsNpsh8CfWjwjwv-QNKSIIRvvndEsNvl0dXprbiWhfI3boaYlBwL39M7AvEYNz1yuAN_RaWnCBxSuTZmJwJBvEihwaaiGuKd/s1600-h/Bilde%20443%20copy2%5B71%5D.jpg"><img style="border-bottom: 0px; border-left: 0px; display: inline; border-top: 0px; border-right: 0px" title="" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrJm01GreEycFwAOT-VbqynCZ2kAQeplsMTIDnhttCZdSwupRbO9dzKxO-zoCfp-UDHW1EKAOGNVHSzRoRFpVwjxJ-hEtO7ssMuHRepsihv_5Dl5cT2n6KNUvsL9bkSgKyyqBkzjsmG5EL/?imgmax=800" width="402" height="286" /></a><em><font size="1">Fra studieturen til Spania for noen uker siden</font></em></p> <p><strong>Liker du å ta bilder? Eller liker du bedre å <em>se</em> på bilder?</strong></p> <p>Ingvild</p> <p><em>Foto: Alle tatt av meg</em></p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-45878953937486666702009-11-18T22:03:00.001+01:002009-11-18T22:37:14.162+01:00Blogganbefaling #1<p><a href="http://elefantzonen.com/"><img style="border-bottom: 0px; border-left: 0px; display: inline; border-top: 0px; border-right: 0px" title="image" border="0" alt="image" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioBucJMMht16ho2A2tpNmu72X9Rx1PnTF7U96HKy9wJy79DBAXxLdhKGrO9oq3UUux6mQqEPZbaGvWzd8YjRpSx42xG25cYnErWqVZYbCL25tEfKCwZPMzEmrNWH07Nob0Zs7pV_xzsPRW/?imgmax=800" width="391" height="188" /></a>  <br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3v1fCM_Y0KkkovQSu7fnrMUKTFTSqPdf7KIDl3oLwKmXue27LSakMNtqQ8JduUOBnCya2ompuXKwK61-TQIIoDNzsoFj2GCGud_v_agg23mo-JCZfBs87eWvnptiRGOB_k2PgQuRY8VLq/s1600-h/image%5B29%5D.png"><img style="border-right-width: 0px; display: inline; border-top-width: 0px; border-bottom-width: 0px; margin-left: 0px; border-left-width: 0px; margin-right: 0px" title="image" border="0" alt="image" align="right" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOATwwbm7dFthlmCEsomacWQfMJ3GRZZunysjrUEVmAbDVHQbW4ZF6qOG1Bk2dPF3XOKQQ4Bn_KjQnjlMTzZpS3bl73QyguB1wgZpXtNg9tpO5TamXLsssO5ZHcRpqNEZ17VBs8l0bz85N/?imgmax=800" width="174" height="153" /></a>Jeg er veldig glad i å lese blogger og leser en del forskjellige, men det er spesielt én jeg vil anbefale dere å ta en tur innom! Ikke alle bloggene jeg har på <a href="http://www.bloglovin.com/">bloglovin</a> er relevante å skrive om i en skoleblogg som denne, men <a href="http://elefantzonen.com/"><strong>Elefantzonen</strong></a> er virkelig en blogg det er vært å lese. Elefantzonen skrives av <a href="http://elefantzonen.com/personlig/">Binka</a> som for øyeblikket studerer filosofi i Oslo. Hun er en liten forfatterspire fra Stavanger som skriver masse (ikke bare på bloggen sin), og har blant annet vært med og skrevet teaterstykket <em><a href="http://www.rogaland-teater.no/newsread/news.asp?docid=11969&wce=aktuell">E der någen der?</a>.</em> Hun skriver om det å skrive, om det å blogge, om hvordan det er å studere, om bøker, om koselige kafeer, foto, filosofi, duppeditter og mye mer. Et av poengene mine er at hun er veldig flink til å skrive, og det er inspirerende å lese bloggen hennes. I tillegg har hun et utrolig flott design som hun har laget selv :)</p> <p>Stikk innom da vel!</p> <p>Ingvild</p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-21885337777334921362009-11-01T20:58:00.002+01:002009-11-02T14:48:45.684+01:00Problem under debatt!<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhc8iHBoaX8sesdlk9dMI2fWUdMzsRio_WWNbWKphBRllR6arNcnHIQStj_9aOyL267t7d_Psj1UqIRJJ9rLuMQTHWk6PUNLMosK7zneNUd8viXor6EwP-bOWz6C_jGd16UjdRd6JOQvs2R/s1600-h/image%5B13%5D.png"><img style="border-bottom: 0px; border-left: 0px; display: inline; border-top: 0px; border-right: 0px" title="image" border="0" alt="image" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifX_Rt2qJnb1PpTOONj1-sR4k-uEdbgUNGmGuMyMA9EhmRciD0eopf_TP_Q8-pGTmT38v-QPnMEDaHZGEBP7MoudQS3K1A3jfELL69hbYW8D_mzFjDe_f7k0oUf2nVXk4mNV7gRRxZGZ9c/?imgmax=800" width="396" height="301" /></a>   <br />Denne veka har vi fått i bloggoppgåve å skrive litt om <a href="http://nn.wikipedia.org/wiki/Det_moderne_gjennombrotet">“det moderne gjennombrotet”</a> på 1870-talet og det at forfattarane begynte å sette problem under debatt. I Norden, mellom anna, var forfattarar som Henrik Ibsen, Amalie Skram, Bjørnstjerne Bjørnson og August Strindberg ivrige og skreiv om tema <em>dei </em>mente var viktige å få meir fokus på i samfunnet.</p> <p>Det var <a href="http://nn.wikipedia.org/wiki/Georg_Brandes">Georg Brandes</a> dei alle vart inspirerte av, også dramatikaren <a href="http://nn.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen#Et_Dukkehjem"><strong>Henrik Ibsen</strong></a>. Han skreiv i 1879 det berømte stykket <em>“Et dukkehjem”</em> der han sette fokus på kvinna sine rettar og fridomens moglegheiter. På denne tida var det mykje diskriminering av kvinner og forskjellsbehandling, og det var noko Ibsen prøvde å gjere noko med. Han skreiv òg om andre tabubelagde tema slik som fattigdom og dødshjelp. Du kan lese meir om Henrik Ibsen og hans virke på <a href="http://sammensatt-sandvika.wikispaces.com/Henrik+Ibsen">wiki-sida vår</a> eller i læreboka <a href="http://www.cappelendamm.no/main/Katalog.aspx?f=1620&isbn=9788202262990">Spenn vg3</a> på s. 35-39.</p> <p>Ein annan kjent nordmann på denne tida var <a href="http://nn.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnstjerne_Bj%C3%B8rnson"><strong>Bjørnstjerne Bjørnson</strong></a>. Han var ein ivrig og dominerande debattant, som mellom anna skreiv om økonomisk svindel og religionskritikk. Bjørnson skreiv i mange ulike sjangrar; ikkje bare romanar, men òg avisartiklar, brev, talar og dikt der han nådde ut med sine bodskap. Hans tekstar var derfor veldig tilgjengelege for folk flest, og det trur eg er årsaka til at han vart så dominerande.</p> <p><strong><a href="http://nn.wikipedia.org/wiki/Amalie_Skram">Amalie Skram</a></strong> var ei anna ei som òg hadde mykje på hjartet. I likskap med Ibsen sette ho fokus på kvinner, ekteskap og sjølvmord, men skreiv òg om seksualitet og kjærleikens føresetnad. Skram var naturalist og brukte litteraturen som eit vitskapeleg eksperiment der ho lagde situasjonar ho skulle finne ut meir om. Skildringane hennar var veldig detaljerte og dokumenterande, og dialogane verkelegheitsnære. Ironi var eit anna verkemiddel ho brukte for å få bodskapen i tekstane.</p> <p>Svenske <a href="http://nn.wikipedia.org/wiki/August_Strindberg"><strong>August Strindberg</strong></a><strong> </strong>var ein kulturelt og politisk engasjert mann. Han skreiv òg i dei fleste sjangrar og fokuserte mykje på menneskas handlingar og åtferd. I sitt mest kjente stykke “<em>Fröken Julie” (1888),</em> skreiv han om dette og om kvifor hovudpersonen gjer som ho gjer. Strindberg tok mellom anna opp tema som sjølvmord, skyld, angst og liding.</p> <p>Til slutt vil eg nemne nokon andre viktige, nordiske debattantar i “det moderne gjennombrotet”; <strong><a href="http://nn.wikipedia.org/wiki/Jonas_Lie">Jonas Lie</a></strong>, <strong><a href="http://nn.wikipedia.org/wiki/Alexander_Kielland">Alexander Kielland</a></strong> og <strong><a href="http://nn.wikipedia.org/wiki/Christian_Krogh">Christian Krohg</a>. </strong></p> <p><em> <br /><strong>Kjelder:</strong> <br /></em>Spenn for Vg3, lærebok i norsk (Jomisko m.fl., Cappelen 2008), s. 32-48 <br />Illustrasjon: Statue av Bjørnstjerne Bjørnson på Nationalteatret, hentet fra <a href="http://www.flickr.com/photos/8221905@N07/3797028110">FlickrCC</a></p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-72999407936100711582009-10-26T14:00:00.001+01:002009-10-26T14:00:14.839+01:00Quiz om Henrik Ibsen<p>Vi i klassen har nettopp tatt en test vi sammen har laget på It’s Learning, om Henrik Ibsen og hans liv og verker. For vi fikk nemlig i lekse til i dag og lage to spørsmål/oppgaver hver om emnet. Oppgavene skulle vi lage ut i fra en <a href="http://sammensatt-sandvika.wikispaces.com/Henrik+Ibsen">wiki-side</a> hvor vi sammen har samlet inn masse stoff om Ibsen og de mest kjente stykkene han har skrevet.</p> <p>Quizen bestod av flervalgsoppgaver, ‘finn par’-oppgaver, rangeringsoppgaver og innfyllingsoppgaver, og gikk for min del ganske greit. Noen oppgaver var ikke så vanskelige, mens andre måtte man tenke seg litt mer om på. I tillegg var noen av oppgavene litt like, men det gjorde ingenting, for da får man bare stoffet repetert enda en gang, og det sitter bedre. Jeg synes denne metoden var veldig bra, og jeg lærte mye av det faktisk. Det er morsomt når man lager noe som fungerer best når alle deltar. Dette er en metode vi godt kan bruke flere ganger.</p> <p>Ingvild</p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-85127772754305225802009-10-25T17:21:00.001+01:002009-10-25T17:23:53.136+01:00Peer Gynt på Oslo Nye Teater!<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSsJi1CUa_Cx6FqgeCOePp_6ZpLr27BvmwahgIw7OXtFpneHIiSaFnpgrfyHb5NMu3xQh7VF89DgwyctCMJc2WxVeT5DJTgnD5GNCCugDHQMol1ES7nIuCvPXJTb6QtehPpLqXW8kihrQV/s1600-h/image%5B4%5D.png"><img style="border-bottom: 0px; border-left: 0px; display: inline; margin-left: 0px; border-top: 0px; margin-right: 0px; border-right: 0px" title="image" border="0" alt="image" align="left" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXsMVnGPrXtPsXrX_vP4ofvWwNwPmOIemhUdE_Fu6M9FUwsnG1ggXz0Ym2RTH1zQz2Ml9bG2c_P67kIkIN0Cs-pyuvv8oF0YH8V9-eaIdC1TAmIIJ3-UrCJDbbNGMYKRXdCh2KqXD9jM18/?imgmax=800" width="178" height="329" /></a> For noen uker siden var jeg og kommunikasjon og kultur-klassen på utflukt i Oslo, og da var vi blant annet innom Oslo Nye for å være testpublikum på <a href="http://www.oslonye.no/forestillinger/34057.html"><strong>den moderniserte Peer Gynt oppsetningen</strong></a> der. Det var en såkalt vandreforestilling der de ulike scenene i stykket var i ulike rom. Det var utrolig artig, fordi vi, publikum, dermed virkelig følte at vi var en del av stykket. Andre scene var Ingrids bryllup, og da var det <em><strong>vi</strong> </em>som var gjestene og satt rundt i et E-formet langbord. Denne oppsetningen var ganske modernisert, og jeg grunnen til dette var for å gjøre oss bedre kjent med stykket og se det i et annet perspektiv; se det i tilknytning til dagens samfunn. Denne moderniseringen av stykket er et godt eksempel på og viser godt hvorfor Ibsen er aktuell også i dag. Jeg likte den nye vrien med stykket. Blant annet var ‘den grønnkledde’ ikke et hulder, men en hore med mange plastiske operasjoner bak seg og med en far (trollet) som plastisk kirurg! Utrolig genialt eller hva?</p> <p>Det er mye jeg kan forteller om denne oppsetningen, for eksempel om alle de morsomme nye ‘vriene’ og om hvordan de ulike scenene var utformet osv, men det vil jeg selvfølgelig ikke gjøre. Jeg vil ikke avsløre noe, men heller at så mange som mulig drar og ser den for så å bli like overrasket som meg over alt som skjer. Det er forresten umulig å ikke like den, tro meg! Vi var der med mange andre ungdommer fra Oslo og alle smilte og lo og hadde det kjempe gøy! Målgruppen tror jeg hovedsaklig var ungdom, så kanskje vi kan dra og se den med norskklassen også? Hvis ikke<strong> må</strong> dere ta dere turen og se den, alle sammen.. Uansett. Bastabom!</p> <p>Ingvild</p> <p><em>Bilde: </em><a href="http://www.oslonye.no/forestillinger/34057.html"><em>Oslo Nye</em></a><em> [25.10.09]</em></p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-58238176628469915142009-10-22T14:20:00.001+02:002009-10-22T14:20:40.613+02:00Bare noe ‘greier’..<p><strong>Godt folk, godt folk!  <br /> Jeg har en viktig melding å meddele; herved skal jeg slutte å bruke ordene ‘greie’ og ‘greier’!</strong></p> <p><a href="http://www.flickr.com/photos/76172701@N00/2157057475"><img style="border-bottom: 0px; border-left: 0px; display: inline; margin-left: 0px; border-top: 0px; margin-right: 0px; border-right: 0px" title="image" border="0" alt="image" align="right" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2qfz4hmL_UGdWOogdFhyphenhyphend-q96GTTbUaXIeA9fWV3qoNTKlfp_YWaISzrBJKzxD380MaFeAfQmf_pnb6gwNstpau0k1jc5l-ht3jL-wipc9xx71_sthN3PaE2QRbApD_JOF2r3pSLpNXFi/?imgmax=800" width="269" height="193" /></a>Et litt tidlig nyttårsforsett kanskje?! Jeg har begynt å bli litt smågal i hodet hver gang noen sier det, og det er nok et tegn på at jeg må slutte å bruke disse ordene selv. Man bruker dem liksom som erstatning for andre ord, det er jo så enkelt! “Kan du gi meg den greia der?”. Det er ikke alltid jeg kommer på de eventuelle rette ordene, men det er jo bare å tenke seg litt om.. Det som egentlig gjorde at jeg bestemte meg for dette var da jeg var på jobben og jeg sa til en kollega at pantegreia ikke fungerte. Pantegreie? Det heter panteautomat. Ikke så veldig vanskelig, er det vel? Hallo? panteAUTOMAT. Og han jeg sa det til formidla det videre til en annen ved å rope; “PANTEGREIA FUNKER IKKE!!”. Lurer på hva kundene tenkte, jeg. Kanskje han kunden som sa i fra helt i starten blir gal av det ordet og? Nå har jeg i hvert fall planer om å erstatte ‘greie’ og ‘greier’ med nye ord, det vil si de man egentlig ville brukt.</p> <p>For når i tillegg pappa begynner å bruke disse ordene, da er det litt ille, og på tide å gjøre noe drastisk! “Ditta greiene dar!”. Jeg har påvirket min kjære far i negativ retning, dere. Ikke bra, ikke bra. I starten kommenterte han alltid eller “apte” etter meg hver gang jeg sa det, men nå sier han det jo selv og! Er det dette vi kaller et paradoks?</p> <p>Ønsk meg uansett lykke til! Tror ikke det blir så enkelt som det muligens høres ut som..</p> <p><strong>Er det forresten noen ord dere der ute ønsker å utrydde eller erstatte?</strong></p> <p>Ingvild</p> <p><em>Foto: </em><a href="http://www.flickr.com/photos/76172701@N00/2157057475"><em>frustration</em></a><em> av </em><a href="http://www.flickr.com/photos/absent/"><em>- reuben -</em></a><em> på </em><a href="http://www.flickr.com/"><em>Flickr</em></a></p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-13320950320303117292009-10-18T23:16:00.001+02:002009-10-18T23:18:41.268+02:00Da verden ble moderne!<p><a href="http://www.flickr.com/photos/16985707@N00/112404324" target="_blank"><img style="border-right-width: 0px; margin: 0px 5px 0px 0px; display: inline; border-top-width: 0px; border-bottom-width: 0px; border-left-width: 0px" title="image" border="0" alt="image" align="left" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTm0KNN-EBWGr8k0YeGsbrSo4_Anhd4dMEqs-jy99PLp48dm-541CwOWMWvvjM7I5REvJ5W6lCa0Xl5NrUMnTMrfIqUg28IQMEorXV75npSDp_alc9R6GsHPKc8X-z8lDveyJjlYN6rokl/?imgmax=800" width="167" height="240" /></a> Fra 1600-tallet og frem til 1900 var det en prosess i Vesten som vi kaller “det moderne prosjektet”. I denne perioden begynte man å tenke på en ny måte, som var svært annerledes fra tidligere. Det var et økende fokus på individet og dets fornuft, holdninger og tanker, og man fikk mer kunnskap og ble mer kritiske til det som ble fortalt av andre fordi man slett og rett visste bedre!</p> <p>Det var flere viktige personer på denne tiden som bidro med tanker og ideer i utviklingen, og en av dem var opplysningsfilosofen <strong><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/John_Locke" target="_blank">John Locke</a></strong>. Han var opptatt av rettigheter som frihet, liv og eiendom, og mente at makten til syvende og sist skulle være hos folket. Han var også en stor inspirasjonskilde for andre filosofer, blant andre for <strong><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Jacques_Rousseau" target="_blank">Jean-Jacques Rousseau</a></strong> og <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire" target="_blank"><strong>Francois Voltaire</strong></a>. </p> <p>Rousseau var opptatt av borgelig frihet og det frie mennesket, og mente at all elendighet, ulikhet og ufrihet ble skapt i samfunnet. Han mente også at det bare var folket selv som kunne gi seg selv en styreform, og skrev blant annet i et av sine verk at “mennesket er født fritt, men overalt er det i lenker”.</p> <p>Voltaire var også opptatt av menneskerettigheter, men også av ytringsfrihet. Selv var han svært skeptisk til Bibelen og kritiserte den, i tillegg til gamle holdninger og tradisjoner. Han mente at staten og kirken skulle være hver for seg, og at staten ikke skulle blande seg inn i folks tro. Voltaire utviklet ideen om en “naturlig religion” og deismen. </p> <p><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot" target="_blank"><strong>Denis Diderot</strong></a> var en annen filosof som også var like kritisk til Kristendommen og religion, og mente at verden rett og slett ville blitt bedre uten. Diderot var hovedansvarlig for verdens første leksikon, Encyclopedia, og hadde som mål med den å samle all kunnskap, for så å formidle den videre, og rydde unna gammel overtro. </p> <p>I Skandinavia holdt <strong><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg" target="_blank">Ludvig Holberg</a></strong> til og var en forfatter, filosof og historiker som blant annet skrev om alt det dumme mennesket gjorde. Gjennom verkene sine, flest komedier og satirer, håpet han å opplyse leserne om fortiden, men også å skape debatt. Holberg var interessert i fornuften og mente at det var denne som bandt samfunnet sammen. Og det undret han at det kunne finnes så mye ondskap i verden, når man jo bare kunne la fornuften råde i stedet..</p> <p>En annen mann her i nord var <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland" target="_blank"><strong>Henrik Wergeland</strong></a>. Han var også opptatt av fornuften, men også av fremgang og modernitet. I motsetning til de andre, mente Wergeland at det var selve religionen og Kristendommen som var drivkraften til fremgangen. </p> <p><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin" target="_blank"><strong>Charles Darwin</strong></a> er en annen kjent mann fra denne perioden. Han er kjent for sin teori om artenes opprinnelse og verket med samme navn. Her forklarte og dokumenterte han hvordan livet på jorden hadde utviklet seg, og det førte til at mange vendte seg fra religionen og mot naturvitenskapen i stedet. </p> <p>Alle disse mennene bidro altså i det moderne prosjektet på hver sin måte, og formidlet kunnskap og tanker til folket. De satte fokus på nye ting, og var med på å utvikle samfunnet og verden i en ny retning. En retning som skulle gjøre verden bedre. <br /> <br /></p> <p><strong>Tittel:</strong> Hentet fra <em>Jomisko, Moum, Texmo: Spenn – norsk for studieførebuande utdanningsprogram vg3, Cappelen forlag 2008 <br />(s. 9) <br /></em><strong>Foto:</strong> <a href="http://www.flickr.com/photos/16985707@N00/112404324" target="_blank"><em>Exploring an idea</em></a><em> av </em><a href="http://www.flickr.com/photos/jjay/" target="_blank"><em>JJay</em></a> <br /><strong>Andre kilder: </strong></p> <ul> <li><em>Jomisko, Moum, Texmo: Spenn – norsk for studieførebuande utdanningsprogram vg3, Cappelen forlag 2008 <br />(s. 14, 16-17, 22)</em></li> <li><em>Hansen, Bakkerud, Hagen, Hamran, Jacobsen, Heum: Mennesker i tid 2, verden og Norge etter 1750, Cappelen forlag 2008 (s. 12 – 16 + 19)</em></li> <li>Wikipedia: <em>  <br /></em><a title="http://no.wikipedia.org/wiki/John_Locke" href="http://no.wikipedia.org/wiki/John_Locke">http://no.wikipedia.org/wiki/John_Locke</a> [18.10.09] <br /><a title="http://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Jacques_Rousseau" href="http://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Jacques_Rousseau">http://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Jacques_Rousseau</a> [18.10.09] <br /><a title="http://no.wikipedia.org/wiki/Fran%C3%A7ois_Voltaire" href="http://no.wikipedia.org/wiki/Fran%C3%A7ois_Voltaire">http://no.wikipedia.org/wiki/Fran%C3%A7ois_Voltaire</a> [18.10.09] <br /><a title="http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot" href="http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot">http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot</a> [18.10.09] <br /><a title="http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg" href="http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg">http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg</a> [18.10.09] <br /><a title="http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland" href="http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland">http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland</a> [18.10.09] <br /><a title="http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin" href="http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin">http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin</a> [18.10.09]</li> </ul> <p>Ingvild</p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-36941789996004268242009-10-08T22:20:00.001+02:002009-10-08T22:23:41.085+02:00:)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUImkYHZo4MO5JC62lhnDav4rOLv0KHm0ZIukFE2c-G0jMJxjXb7yB2h3fk3LAwZYUiXPRHC0PXhWuXNQJxD2IonL92q3ll868saNwCzoCvBVegTxgy7yBgdnqttHycwMwiU7Kr_7Heooo/s1600-h/image%5B3%5D.png"><img style="border-right-width: 0px; display: inline; border-top-width: 0px; border-bottom-width: 0px; margin-left: 0px; border-left-width: 0px; margin-right: 0px" title="image" border="0" alt="image" align="right" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgmyXmrzaUt1S2NiIOX6C7-Fs40NgmfG4yOYgWvYWgBYeEmzlY6nBec8krVDqdX7WVpWPY_0BZHglhwPq90Qqoq8_I-8nGbeH0SkXTk6tipXz6j83XgYnnCU_rAWy9G1j0lzT_oujnJdvv/?imgmax=800" width="244" height="148" /></a> Innleveringen var altså i går, og jeg leverte i 14-tiden eller noe sånt. Deilig å være ferdig! Er egentlig fornøyd med resultatet. Likte temaet mitt veldig godt, selvfølgelig, ellers hadde jeg ikke valgt det. Dialekter er så fasinerende altså! Og vi har ikke hatt om det enda heller, så det ser jeg frem til. Blir spennende med lytteprøver og å finne ut hvor ulike folk kommer fra. </p> <p>Jeg må jeg innrømme at jeg synes det var litt rart at vi bare skulle skrive 3 sider. Det var jo en <strong>fordypnings</strong>oppgave. Men, men. Sånn er det, og jeg skal ikke klage. For vanligvis synes jeg det er vanskelig å få skrevet antall sider og ord som lærerne krever, men denne gangen måtte jeg kutte ned en del. Kanskje like greit. Sikkert bare bra for oss, slik at vi lærer å skrive mer konkret, kort og konsist, og ikke skriver masse unødvendig tull.. </p> <p>Nå gjenstår det å ha en muntlig presentasjon om temaet/oppgaven. Det blir sikkert artig. </p> <p>Ingvild</p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-78954986381808847702009-10-05T13:01:00.001+02:002009-10-05T13:16:48.808+02:00Snart ferdig!<p>Oppdateringen på fordypningsoppgaven underveis kunne vært bedre ser jeg. Før høstferien skrev jeg en ordentlig disposisjon, samlet og <a href="http://lh3.ggpht.com/_tnjoEHusOcU/SsnT1bH4gTI/AAAAAAAAAq4/QiWnLop0bFU/s1600-h/image%5B39%5D.png"><img title="image" style="border-right: 0px; border-top: 0px; display: inline; margin: 10px 0px 5px; border-left: 0px; border-bottom: 0px" height="180" alt="image" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3YgYpWQ_o3gYyq0yTR286KLWR_GiJQ46wB7zg22udHVfkXWN3KZX1Ee_7sbA2ZpVklwFjRYUPoFuywUzDL5VeC6znQlFHwnstQYBQWppmqqYTy9ci_SmVQVugPTUCcN9rNTBV0PXEXvL6/?imgmax=800" width="269" align="right" border="0" /></a>leste gjennom kilder og noterte ned masse nyttig jeg kom over, i OneNote. Dette var til stor nytte da jeg begynte på selve oppgaven, siden jeg hadde en god plan over hvordan alt skulle være og hva hvert avsnitt skulle inneholde. </p> <p>Jeg er veldig godt i gang nå, egentlig snart ferdig, og har bare litt småplukk igjen og ordne. Oppgaven skal jo leveres innen førstkommende onsdag, så det er bare å få det unna. Jeg vil si jeg er i rute. Det som gjenstår å gjøre er å skrive er en oppsummering/avslutning av oppgaven, lese nøye gjennom hele og rette eventuelle feil (særlig kommafeil og og/å er noe jeg pleier å ha), se at alle kildene er ført inn på riktige steder som fotnoter i teksten og at de er korrekte. I tillegg må jeg sannsynligvis forkorte litt, siden jeg nå har 3 1/2 side uten avslutning (og vi skal ha ca 3). I tillegg lurer jeg på om jeg skal finne noen illustrasjoner, kanskje én eller to. Jeg liker å illustrere tekst med bilder, så det blir nok ålreit <strike>(skrives ålreit sånn på norsk? ..all right)</strike>. Det er <a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuRZ8paxQlebiz5KFxrE1a94OkhgyJS97tcHl7u8r4zsKsoLL1IqyieBGWXMy7SnVvatIdKWhSUmI25IUGDAb5aksv5YgzYnPje8w8uPkay9WH6NMh8tUCSF17LLncBl0AAIjo61WUIp_n/s1600-h/image%5B27%5D.png"><img title="image" style="border-right: 0px; border-top: 0px; display: inline; margin: 0px 5px 0px 0px; border-left: 0px; border-bottom: 0px" height="244" alt="image" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLCXgr75GymqRL6iJdf60z1AkydAoouOsYjUUMhT67kro_2zI0wvQUXnQfAUlFPihsR_SNrt6NKaqjp0c8JtulE4KNYxOB6sJqTexVK5jkSea7qkWufFpj9vIXVREGtyKpw6th4cfwJvfJ/?imgmax=800" width="280" align="left" border="0" /></a>mange illustrasjoner å finne i Spenn og også på nettet, og jeg har faktisk allerede samlet noen, når jeg tenker etter. Jeg fant et kart over Sogn og fjordane og markerte hvor Nordfjord (gult), Sunnfjord (rosa) og Sogn (grønt) er, for det er det ikke alle som vet.</p> <p>Jeg har egentlig ikke brukt så mange ulike kilder, men de jeg har brukt har jeg listet opp i slutten av oppgaven i alfabetisk rekkefølge. Jeg må også gå over disse en gang til for å sjekke at de er ført opp korrekt. </p> <p>Ingvild</p> <p><em>Foto: </em><a href="http://www.snl.no/system/images/b/bremanger_plasskart.gif"><em>Sogn og fjordane</em></a>, <em>redigert av meg</em></p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-32227115375452063282009-09-17T18:32:00.001+02:002009-09-18T22:45:18.887+02:00Stavanger/Rogaland?<p><em><strong><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijeVFXp_wSphHBC-z4ZYF7xHFWXhZRYFEGopso8hz8iozseI-fST-YzM6AlSrrU_1ShOnlteLg3BT3c_3pQUtLJYpNpisON08_wiIyJxFS5tqB6rL9NduzXH6JBqcNiT8ye7has_m8XB3c/s1600-h/pc%5B8%5D.jpg"><img title="pc" style="border-top-width: 0px; display: inline; border-left-width: 0px; border-bottom-width: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; border-right-width: 0px" height="180" alt="pc" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaSNnXSa47pDny0uUHSMoZ3FNcoYX-IXkapDyYVzP-du6h-MOg3gT5iDBQsw_wRIPeLGUlCfEad0b0WbYCpRPVWSAhiHyQg9uKbh1aZpfUzcdiARf2QUAEBK-Mrgi46yw52naK4MHieOjH/?imgmax=800" width="261" align="right" border="0" /></a>Er du derfra?</strong> Ser på <a href="http://www.statcounter.com/">Statcounter</a> at det er mange fra Stavanger-området som har vært innom bloggen min i dag, og det gjør meg veldig nysgjerrig. Hvem er dere? Hver så snill; gi et lite pip! Ikke vær redd for og kommentere.. Bloggen min biter ikke. </em></p> <p>For å oppdatere litt på fordypningsoppgavefronten <strike>(oh, langt ord!)</strike>, så var jeg innom <a href="http://metaingrid.blogspot.com/">Ingrid</a> på skolebiblioteket i dag og lånte en bok om dialekter <strike>som jeg skal kose meg med i helgen..</strike> Det står veldig mye forskjellig og nyttig der som jeg tror jeg skal få bruk for. I tillegg står det mye i  Spenn (læreboka). Jeg har dessverre ikke fått begynt å skrive på oppgaven enda, men jeg tror jeg har endt opp med at problemstillingen er; ‘hva kjennetegner dialekten(e) i Nordfjord, og hvordan kan man skille den ut fra andre dialekter?’. </p> <p>Så det er status nå.</p> <p>Ingvild</p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-49767288186930685122009-09-12T00:33:00.002+02:002009-09-12T00:37:31.876+02:00Ikke værst...<div style="background-color: white; border: 1px solid rgb(68, 68, 68); padding: 0px; width: 468px;"><div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="logo" src="http://g2.start.no/quiz/share_logo.jpg" /></div><div style="padding: 5px;"><h2>Hva veit du om ord og uttrykk fra Nordfjord?</h2><div style="float: left; margin-right: 10px;"><img alt="illustr." src="http://g2.start.no/quiz/smileys/9.gif" /></div><div style="float: left; font-size: 14px;">Jeg fikk 10 av 11 riktige.<br />
<div style="margin: 10px;"><a href="http://quiz.start.no/22456">Ta quizen her!</a></div><div style="clear: both;"></div></div></div><div style="clear: both;"></div></div><b><br />
Godt utgangspunkt for videre arbeid?! </b>Ja..<b><br />
</b><br />
<br />
IngvildIngvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-34567524257406907622009-09-07T20:41:00.001+02:002009-09-07T20:44:38.341+02:00Fordypningsoppgaven<p><em>Jeg liker ikke ordet ‘særemne’. Det høres så utrolig skummelt ut! Er du ikke enig? Herlighet. ‘Fordypningsoppgave’ er </em>mye<em> bedre..</em> </p> <p><img style="border-top-width: 0px; display: inline; border-left-width: 0px; border-bottom-width: 0px; margin: 0px 10px 5px 0px; border-right-width: 0px" height="251" src="http://farm3.static.flickr.com/2372/1810357551_bd5a27da50.jpg" width="251" align="left" border="0" />Vi, tredjeklassingene, har allerede starta på fordypningsoppgavene våre her på Sandvika. Det vil si; folk begynner å finne tema og problemstilling. Jeg har vært litt usikker (det er jeg for så vidt alltid når det gjelder slike oppgaver, siden jeg vil være 100 % sikker og fornøyd med det jeg velger) på hva fordypningsoppgaven min skal dreie seg om, men den siste uka har jeg vært ganske sikker på at det er en <em>språklig</em> oppgave jeg har lyst til å skrive. Jeg har alltid vært veldig interessert og fasinert av dialekter, og synes det er utrolig spennende med folk som snakker alt annet enn Østlandsk eller ‘Bærumsk’ og ’Oslosk’. Derfor tenkte jeg at det må være helt utmerket å skrive en oppgave om en dialekt! Begge foreldrene mine er fra Nordfjord også, så da tenkte jeg at Nordfjorddialekt vil være perfekt! Spennende, ikke sant?! Det er faktisk bare 3 sider vi skal skrive, så jeg tror det skal gå fint. </p> <p>Nå må jeg bare finne en god problemstilling, som ikke omfatter for mye eller for lite. Gleder meg nesten litt, jeg, til å jobbe med oppgaven!</p> <p>Ingvild </p> <p><em>Foto: </em><a href="http://www.flickr.com/photos/margolove/1810357551/"><em>‘Day 79 - f o c u s’</em></a><em> av </em><a href="http://www.flickr.com/photos/margolove/"><em>margolove</em></a><em> på Flickr</em></p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-8223999980413979122009-09-06T21:33:00.001+02:002009-09-06T21:33:51.806+02:00Mange muligheter<p>Det er mange måter å bruke en blogg på, og siden dette er en skoleblogg, er enkelte innlegg obligatoriske, mens andre ikke. Man kan selv velge hvor mye man vil gjøre ut av det å blogge, og hvordan man vil bruke den. I denne bloggen kan jeg velge og bare skrive de blogginnleggene som er lekse, eller skrive andre innlegg av fri vilje. Du kan utnytte muligheten til å bli bedre til å skrive, få ned tankene, refleksjonene og tolkningene dine rundt ulike temaer og til å si din mening. Du kan velge å bruke skolebloggen som en arena hvor du samler alt på ett sted, og hvor andre folk kan kommentere. Du kan lære masse av og blogge. Du kan skrive mye på nynorsk og dermed bli bedre til det, du kan si din mening om en nyhetssak og oppfordre andre om å kommentere og si sin mening eller du kan bruke bloggen som en "loggbok" i norskfaget hvor du regelmessig oppdaterer statusen på for eksempel fordypningsoppgaven din. Ved å gjøre dette kan du selv få litt mer oversikt over hvordan du ligger an, andre kan se hvordan du jobber og lære av det og <em>du</em> har en bedre mulighet til senere og se hvordan prosessen med oppgaven var. En blogg er jo en slags dagbok, ikke sant.. Mulighetene en skoleblogg gir, er mange. Og uansett hvor mye eller lite, ofte eller sjelden man skriver, så blir man i hvert fall ikke dårligere av det! <br /> <br /><img style="display: inline; margin-left: 0px; margin-right: 0px" height="257" src="http://static.flickr.com/21/24604141_ff1e00639f.jpg" width="395" /></p> <p>Noe som ofte kan være vel så viktig som selve bloggingen, er kommentarene du får, eller at du i det hele tatt får kommentarer. For det første er det mye mer motiverende siden du dermed vet at det faktisk <em>er</em> noen der ute som leser det du skriver. Du føler at det du skriver har en større hensikt, og at det ikke bare er for deg selv og læreren du skriver. Du har et større publikum! Personlig synes jeg det er morsommere å få kommentarer utenfra. Selvfølgelig er det koselig om man får kommentarer fra medelever og, men de møter man jo hele tiden ellers.. Verden og internettet er stort. Det er mange mennesker der ute, og da er det jo morsomt om for eksempel en fjern fra langt oppe i nord eller en fra den minste bygda med høyest "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu"-faktor skriver en kommentar til deg. Og jo! Sant det. For det andre, så har du en mulighet til å diskutere og utveksle synspunkter og meninger når andre kommenterer. Å diskutere med seg selv er ikke alltid like spennende eller meningsfullt. Du lærer mye av å diskutere med andre. Tja. For eksempel er det jo mulig at du blir bedre til å argumentere og til å.. nettopp diskutere.  </p> <p><strong>Blir det riktig eller feil og si at ‘for å få gode kommentarer, må du skrive et godt innlegg’? Ka du trur?</strong></p> <p></p> <p></p> <p></p> <p>Ingvild</p> <p><em>Foto: </em><a href="http://www.flickr.com/photos/35237096015@N01/24604141"><em>‘Late night’</em></a><em> av </em><a href="http://www.flickr.com/photos/selva/"><em>selva</em></a><em> på Flickr</em></p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-1712963459809064111.post-85829215069722576792009-08-31T19:10:00.001+02:002009-08-31T19:49:48.169+02:00Tolkning av ‘Matt. 18.20’<p>Sist veke las vi novella "Matt. 18.20" i norskklassa. Ho vart skreven av Tor Åge Bringsverd, ein norsk forfattar frå Skien, født i 1939. Novella vart utgitt i samlinga 'Rundt solen i ring' i 1967, som reknes som Bringsverds debut. Novella handlar om ein mørkhuda mann som kjem inn i ei kvit kyrkje under ei gudsteneste, og som etter mykje styr blir kasta ut av kyrkjetenaren. Den mørkhuda verken sa eller gjorde noko i mot.</p> <p>Novella er skreven på bokmål i tredjeperson og i nåtid. Det er ein sterk novelle med mange gode skildringar og replikkar, og eg trur ikkje ein kan unngå og synes synd på den mørkhuda mannen. Verkemiddel som blir brukt er mellom anna metaforar, til dømes kallar dei det ein "forhekselse"/ forheksing at alle vart stille når den mørkhuda kom inn. Oppattaking er også et verkemiddel i novella. Fleire av menneskjene i kyrkja forsett å tale nedlatande ovanfor den mørke mannen, og gjer uhyggelege ting mot han. Dei slår, spyttar, kallar han for ein svart 'gærning' og 'dumming' og har mange fordommar mot han. "Negeren var fortsatt taus, men øynene var blanke av tårer". Eg følte verkeleg at vart litt irritert når eg las det, ikkje på grunn av negeren, men på grunn av korleis dei andre oppførte seg mot han. Eit utdrag frå Bibelen (Matt. 18.20) er eit anna verkemiddel. </p> <p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4qVVC1ha1oePKt9Jg1uhVJ-uQlbBg6xO_6uj8KUT6U7CLBL8rL6GLC3xS-3O4jJyXazRg_QRJV_CQHUgDgNixykNsenuievXUHxgY_3xxXBGfLCJG46O0iEPLAKMWRBqPF1xAwFWXQI4x/s1600-h/image%5B8%5D.png"><img title="image" style="border-right: 0px; border-top: 0px; display: inline; margin-left: 0px; border-left: 0px; margin-right: 0px; border-bottom: 0px" height="268" alt="image" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMZiI-ZGqV-lvPrKi2pC1N5sB2A4Fep3vWcc2erDCKZ39EJzLLbewDkLtw1MT7DOnJ41DIRFXxz7vrcwO7ZwtA3ogLI2SUMk2tLuyLE5zAPOzdHmHNA1bnIRWMpLJlA3_WvIXEdQtt-PWU/?imgmax=800" width="185" align="left" border="0" /></a>Ein viktig tråd ein kan trekke til novella er Bibelen og Jesus. Fordi den mørkhuda i novella nettopp er Jesus! Og det veit ikkje kyrkjefolket. Viss dei hadde gjort det, hadde dei oppført deg heilt annleis. Det er i alle fall <em>ein</em> måte å tolke novella på. Det er ulike skildringar som tyder på at han er Jesus, men ein forstår det eigentleg ikkje før heilt mot slutten av novella. Det er det som er vendepunktet. Siste setning seier; "Han hadde et dypt sår i hver håndflate - som om noen hadde moret seg med å drive nagler gjennom dem. Stakkars jævel!". </p> <p>Eg trur temaet i novella er diskriminering, for det er noko som har vore like vanleg før som no. Jesus vart på ein måte diskriminert han og?! Ein kan trekke mange trådar, til dømes vart Martin Luther King også diskriminert på grunn av hudfarga, slik som mannen i denne novella. 'Matt. 18.20' illustrerer for meg korleis samfunnet <em>kan</em> vere, korleis det <em>er</em> og korleis det <em>har </em>vore. Kan ein unngå det?</p> <p>Eg likte novella veldig godt, men synst det har vore litt vanskeleg å tolke og skrive om ho. Ein kan lese mykje mellom linjene, og det er ikkje alltid ein klarer det.</p> <p>Ingvild <br /> <br /><em>Foto: </em><a href="http://www.flickr.com/photos/8418112@N04/2847355973"><em>Tearsandrain</em></a><em> på Flickr</em></p> Ingvildhttp://www.blogger.com/profile/08216050892109790528noreply@blogger.com1