Tolkning av ‘Matt. 18.20’

Sist veke las vi novella "Matt. 18.20" i norskklassa. Ho vart skreven av Tor Åge Bringsverd, ein norsk forfattar frå Skien, født i 1939. Novella vart utgitt i samlinga 'Rundt solen i ring' i 1967, som reknes som Bringsverds debut. Novella handlar om ein mørkhuda mann som kjem inn i ei kvit kyrkje under ei gudsteneste, og som etter mykje styr blir kasta ut av kyrkjetenaren. Den mørkhuda verken sa eller gjorde noko i mot.

Novella er skreven på bokmål i tredjeperson og i nåtid. Det er ein sterk novelle med mange gode skildringar og replikkar, og eg trur ikkje ein kan unngå og synes synd på den mørkhuda mannen. Verkemiddel som blir brukt er mellom anna metaforar, til dømes kallar dei det ein "forhekselse"/ forheksing at alle vart stille når den mørkhuda kom inn. Oppattaking er også et verkemiddel i novella. Fleire av menneskjene i kyrkja forsett å tale nedlatande ovanfor den mørke mannen, og gjer uhyggelege ting mot han. Dei slår, spyttar, kallar han for ein svart 'gærning' og 'dumming' og har mange fordommar mot han. "Negeren var fortsatt taus, men øynene var blanke av tårer". Eg følte verkeleg at vart litt irritert når eg las det, ikkje på grunn av negeren, men på grunn av korleis dei andre oppførte seg mot han. Eit utdrag frå Bibelen (Matt. 18.20) er eit anna verkemiddel.

Ein viktig tråd ein kan trekke til novella er Bibelen og Jesus. Fordi den mørkhuda i novella nettopp er Jesus! Og det veit ikkje kyrkjefolket. Viss dei hadde gjort det, hadde dei oppført deg heilt annleis. Det er i alle fall ein måte å tolke novella på. Det er ulike skildringar som tyder på at han er Jesus, men ein forstår det eigentleg ikkje før heilt mot slutten av novella. Det er det som er vendepunktet. Siste setning seier; "Han hadde et dypt sår i hver håndflate - som om noen hadde moret seg med å drive nagler gjennom dem. Stakkars jævel!".

Eg trur temaet i novella er diskriminering, for det er noko som har vore like vanleg før som no. Jesus vart på ein måte diskriminert han og?! Ein kan trekke mange trådar, til dømes vart Martin Luther King også diskriminert på grunn av hudfarga, slik som mannen i denne novella. 'Matt. 18.20' illustrerer for meg korleis samfunnet kan vere, korleis det er og korleis det har vore. Kan ein unngå det?

Eg likte novella veldig godt, men synst det har vore litt vanskeleg å tolke og skrive om ho. Ein kan lese mykje mellom linjene, og det er ikkje alltid ein klarer det.

Ingvild

Foto: Tearsandrain på Flickr

Ferien er slutt..

Nå skal vi starte og blogge i norskfaget igjen! Hurra! Det synes jeg er fint og flott, for vi blogget i vg1, og da syntes jeg det var veldig spennende og gøy. Så jeg tror nok, og håper, at det skal bli like bra i år og :)

Alle innleggene her kommer til å være fagrelaterte; noen av dem bloggoppgaver gitt av læreren, og andre ikke. Hvis jeg kommer på eller kommer over noe interessant og relevant for faget, så skal jeg blogge om det. Trur eg.

Første bloggoppgave er gitt. Vi skal skrive på nynorsk om enten Are Kalvøs besøk på skolen sist onsdag eller om novella ‘Matt. 18.20’ som vi leste forrige fagdag. Egentlig så ville jeg veldig, veldig gjerne (helt sikkert) skrevet om Kalvøs forestilling, men den fikk jeg dessverre ikke sett. Så det går ikke..

..dermed kommer det et innlegg om novella om få strakser!

Ingvild

Foto fra FlickrCC

Bloggingen tar ferie..

Da er det ikke lenge igjen til skolebloggingen er ferdig for denne gang, og vi må finne noe annet å ta oss til. Jeg vurderer faktisk å lage en ny blogg, hvor jeg kan skrive litt om hva jeg vil, for, å blogge er gøy og det er noe jeg vil fortsette med.

Vi startet i januar med bloggingen, og jeg var egentlig ganske optimistisk. Jeg trodde det kom til å bli gøy og spennende, men jeg syntes også det var litt rart, å blogge på skolen liksom? Ingen andre jeg kjente hadde gjort det før.. Men jeg hadde rett, det var, og er, en morsom og annerledes måte å lære på; veldig nytt og spesielt.

Dette halvåret med blogging har vært utrolig spennende og gøy. Jeg har lært masse nytt om "pc- og internett verdenen", og ikke minst om "bloggeverdenen". Jeg har blant annet lært om forskjellige måter å holde statistikk over bloggen på, jeg har blitt mer bevist på bilde- og språkbruk og jeg har begynt å lese blogger, nesten hver dag faktisk. Å lese blogger har nesten blitt en hobby.

Jeg håper at vi kan fortsette å blogge på skolen til neste år, for det er virkelig noe jeg har hatt sansen for. Jeg håper også at jeg kan finne mye nytt, interessant og spennende å skrive om, slik at jeg får flere lesere. Kreativiteten min har ikke vært så veldig stor, men jeg håper den er på plass etter ferien.

Takk for meg! =)

Ingvild

Foto; Blogging

En dag på Sandvika vgs..

Bildene er tatt av meg, Line og Aisha.

Reklame meg her, og reklame meg der..

Vi blir omringet av reklame! De er jo overalt! På tv, radio, bussholdeplasser, i avisa, på nettet.. Men hva er reklame egentlig?

Jo, reklame kommer av det latinske ordet reclamare som betyr å rope ut, og er først og fremst noe som vil ha oppmerksomheten vår rettet mot en bestemt vare. Men reklamen vil ikke bare ha oppmerksomheten vår, den vil også at vi skal bli interessert i varen og så etter hvert skape en lyst eller et begjær etter å kjøpe den. Og så til slutt; målet med reklamen er selvfølgelig at vi kjøper varen!

Virkemidlene som blir brukt, kommer ann på hvordan reklame det er. For eksempel i tv-reklamer er ofte musikk og kjente låter et godt virkemiddel, mens på plakater og flayers blir ofte klare og tydelige farger brukt; slik som rødt, gult og sort. Andre virkemidler er store bokstaver, humor, layout, slagord og kontraster (for eksempel før/nå).

I forige innlegg la jeg inn en reklamesnutt for VG, som gikk på tv for noen år siden. Selve handlingen i reklamen foregår i en badsstue der noen menn sitter og slapper av, og en av dem med VG i hånden. Stemningen er egentlig ganske stusslig og Nordlendingen er snakkesalig. Denne reklamen (og de andre i "serien") har stjålet oppmerksomheten til mange og skapt latter stua, i hvertfall hjemme hos meg. Jeg husker ikke helt hva førsteinntrykket mitt var av disse reklamene, men de var annerledes og de hadde humor i seg! I tillegg brukte de spesielle og særegne personer med dialekt, blant annet Nordlendingen og Skravledama fra Østfold.

Målgruppen for disse reklamene antar jeg var ungdom, fordi jeg tror ikke alle voksne synes de reklamene er så skrekkelig morsomme; "Koffer har du'kje bart?" for eksempel. Jeg merker at disse reklamene ikke er like morsomme nå som det de var, så kanskje målgruppen var yngre ungdom. I tillegg til humor, er slagord og kontraster virkemidler som er tatt i bruk, slik som "Dagen er ikke helt den samme uten".

Budskapet til denne reklamen er selvfølgelig at vi skal kjøpe VG, for som de sier "dagen er ikke helt den samme uten", men det stemmer ikke; for jeg klarer meg helt fint uten VG. Uansett, så har ikke denne reklamen ført til at jeg har kjøpt VG og jeg har ikke planer om å gjøre det heller, så sånn sett er reklamen dårlig. Men på en annen side synes jeg reklamen er bra, fordi den er sjarmerende, annerledes og underholdende.

Jeg tror egentlig ikke jeg blir så veldig fort påvirket av reklamer, ikke som jeg vet om i hvertfall, og det er kanskje nettopp det; man blir påvirket uten å tenke noe over det. Vi blir sikkert påvirket på en eller annen måte alle sammen, men VG reklamene har ikke klart å påvirke meg i hvert fall..

Ingvild

Foto: YouTube

"Jah.. No må du bærre læs!"

Vi har starta med et nytt tema i norsken nå; nemlig reklame, noe som vi alle har et forhold til, enten det er godt eller dårlig. Dette blir sikkert spennende!

Vi husker vel alle de gamle VG-reklamene med den stusslige og stakkarslige nordlendingen?!

Betydningsfulle Gunvor Hofmo

Forrige fagdag i norsk hadde vi et lite prosjekt om kjente, norske lyrikere. Vi ble delt inn i grupper på 4, ble tildelt en lyriker og fikk 60 minutter på å lage en kort presentasjon av lyrikeren. Min gruppe fikk i oppgave å snakke om Gunvor Hofmo som "blir regnet som en av norsk lyrikks fremste modernist" i følge Dagbladet.

Gunvor Hofmo ble født 30. juni i 1921 i Oslo, og bosatte seg senere i Asker. Da 2. verdenskrig holdt på var Hofmo fortsatt ung og diktningen hennes har blitt preget av dens lidelse og sorg. Blant annet ble en god venn av henne sent til Auschwitz og døde der. Dette påvirket diktningen og er også en av grunnene til at Hofmo senere fikk psykiske problemer og ble innlagt på Gaustad psykiatriske sykehus. I 1946 debuterte Gunvor Hofmo med diktsamlingen "Jeg vil hjem til menneskene".

Året etter møtte Hofmo en annen lyriker, Astrid Tollefsen, som senere ble samboere. Det var sikkert ikke lett å være lesbisk på slutten av 40-tallet, men i følge Wikipedia var de "åpent lesbiske, bemerkelsesverdige kvinner for sin tid".

Jan Erik Vold har beskrevet Hofmo som "En av Norges fremste lyrikere".

Gunvor Hofmo døde 17. oktober i 1995; 74 år gammel.

Jeg synes denne måten å jobbe på var helt super! Skikkelig effektivt og alle jobbet. Prosjekter over lengre tid fører ofte til at man utsetter jobbingen hele tiden, men med denne metoden kan man ikke det. Dessuten tror jeg ikke man lærer mindre av denne prosjektmetoden.

For dere som er interessert kan dere finne mer stoff om Hofmo her og her.

(FOTO)