Lerka

Da er påskeferien over og vi har fått en ny bloggoppgave i lekse; denne gangen skal vi skrive om et dikt eller en sangtekst (på norsk) som vi liker. Det første jeg kom på da var diktet Lerka som ble skrevet av den norske dikteren og forfatteren Per Sivle.

Per Sivle (1857-1904) er en jeg liker veldig godt. Han har skrevet mange fine tekster og dikt, ofte med et nasjonalt og folkelig preg, Lerka og Den fyrste song er to av dem. En av grunnene til at jeg liker Per Sivle er blant annet fordi han skrev på nynorsk, og det gjør at stemningen og min opplevelse av diktene og tekstene blir annerledes, enn om de hadde vært på bokmål.

Det er usikkert når diktet ble skrevet, men den kom for første gang på trykk i diktsamlingen Skaldemål i 1896. Første gang jeg hørte diktet Lerka var på barneskolen. Den har det blitt laget flere melodier til, og den mest kjente er laget av Lars Søraas. Grunnen til at jeg liker dette diktet er fordi det gjør at jeg får en vårstemning i meg og i tillegg tenker jeg på fantastiske Vestlandet og Sogn og Fjordane hvor faktisk både Per Sivle og mine foreldre er fra.

Lerka er et konkret dikt uten noe fast rim og det har heller ikke noen annen "overført betydning";

Og vesle lerka, ho hev det so
at finn ho ein tuvetopp fri for snjo,
so kved ho i med sin finaste song,
so trur ho på våren med ein einaste gong.
"Å hei! Å hi! Å tiriliti! Å tirili, tirili-ti!"

Og vesle lerka, ho hev det slik
at finn ho ein solstråle, so vert ho rik.
Då stig ho i høgdi og trallar i lit
til sumar på jord, endå snjoen ligg kvit.
"Å hei! Å hi! Å tiriliti! Å tirili, tirili-ti!"

Og lyngtuva, det er lerka sitt fat.
Der set ho seg ned, og so fær ho seg mat.
Og når ho er mett, ho takkar so glad
vår herre for maten, med kvitter og kvad
"Å hei! Å hi! Å tiriliti! Å tirili, tirili-ti!"

Gud signe deg! Du er fuglen min, du!
Gud signe no deg med di glade tru!
Og møter eg kulde og snjo på min veg,
Gud gjev meg i soltru å kveda med deg:
"Å hei! Å hi! Å tiriliti! Å tirili-tirili-ti!"

Er ikke diktet søtt?! =) Uansett, Per Sivle var en fantastisk god dikter.

Ingvild

Endelig ferie!

Jeg liker denne ferien og høytiden; den er alltid like koselig! Påskeegg, skiturer på fjellet med stekende sol og våt snø. Sitte i solveggen og slappe av. Pappa som maser om å gå enda lenger..

God påske!
Ingvild

Skolekino; Mannen som elsket Yngve

Hei, hei! Vi har nettopp vært på kino med klassen og sett 'Mannen som elsket Yngve' og vi har fått som bloggoppgave å vurdere/lage en anmeldelse om denne. Jeg har sett denne filmen før og til og med skrevet om den i bloggen tidligere, og har da for så vidt gjort denne oppgaven fra før.

Men en ting jeg la bedre merke til ved filmen denne gangen, var noen av de små, humoristiske kommentarene som personene kommer med innimellom; man legger alltid merke til noe nytt ved filmer når man ser de flere ganger! Filmen er særegen og har en humor som jeg liker veldig godt, og selv om handlingen foregår på slutten av 80-tallet så kan man likevel kjenne seg igjen i enkelte ting. Jeg vurderer å lese boka som den er basert på, fordi det er enkelte ting som jeg tror ikke kommer godt nok frem i filmen, som ihvertfall jeg ikke forsto; som f.eks. forholdet mellom moren og faren til hovedpersonen, Jarle.

Jeg synes temaet i filmen er utrolig bra; kjærlighet, vennskap og musikk på 80-tallet. Det var sikkert ikke lett å være homofil, men tidene har forandret seg, og homofile blir mer akseptert i dag. Det liker jeg. Før vi så filmen, var jeg spent på hvordan guttene (og for så vidt de andre jentene) i klassen kom til å reagere, men overraskende nok virket det som de fleste tok filmen greit, og jeg tror egentlig ikke det er noen som har noe spesielt imot homofile eller å se to gutter holde rundt hverandre.

Nok en gang; en bra film som anbefales!

Ingvild

Høyreføtter

Denne uka har vi hatt mange bloggoppgaver å velge mellom, og jeg endte til slutt opp på å finne en artikkel på nettet og kommentere den.

På dagbladet.no kom jeg over en artikkel som trakk til seg oppmerksomheten min med én gang; "Tre høyreføtter funnet på vestkysten av Canada". Jeg trodde først at dette måtte være tull og ikke en seriøs artikkel, men det var det visst. Artikkelen/nyheten handler om noen uvanlige funn ved noen øyer utenfor Canada; nemlig kroppløse høyreføtter kledd i joggesko! Æsj. På nettsiden kommer det fram mange teorier om hvordan disse føttene kan ha kommet til øyene blant annet ved massemord, drukning, småflyulykke og båtulykke. Uff. Eksperter tror at årsaken er en båtulykke, men personlig synes jeg det virker som et planlagt massemord.

Dette var en merkelig, ekkel og uvanlig nyhet! =S

Ingvild

Lyst på en filmopplevelse?

I vinterferien var jeg og så to norske filmer på kino; Lønsj og Mannen som elsket Yngve. Begge filmene er geniale og utrolig søte, og jeg anbefaler alle på det sterkeste å se i hvert fall én av dem! (Eller i det minste se trailerne!) Begge filmene er ganske annerledes enn andre filmer og skiller seg ut; det er lenge siden jeg har sett to så bra norske filmer!

Lønsj handler om tre forskjellige personer med ulike livsløgner. Vi følger personene gjennom noen dager og ikke alt går på skinner, sånn som to av dem tror at ting skal. Den siste av dem har kanskje den største utfordringen, men er den som klarer seg best i slutten av filmen. I denne filmen finner vi mange kjente, norske skuespillere og noen av dem slik vi aldri har sett dem før; blant annet Aksel Hennie som en mislykket homofil mann. Lønsj er en film som virkelig får deg til å tenke og det er mange måter å tolke den på. Filmen er i tillegg delt opp i kapitler. Regissøren av filmen, Eva Sørhaug, sier at målet filmen var at "alle som noensinne har drømt om å seile jorden rundt skal selge leiligheten og sette kurset mot havet etter å ha sett filmen". Jeg må skuffe henne med å si at det var ikke den følelsen jeg fikk.

Mannen som elsket Yngve er basert på en bok, skrevet av Tore Renberg, som vi i klassen har lest et utdrag fra i norsktimen. Den er utrolig søt og handler om Jarle Klepp som har kjæreste, gode venner og et band han spiller i. Men en dag kommer det en ny og annerledes gutt i klassen som Jarle straks får øynene opp for. Dette snur det meste på hodet og Jarle må på nytt prøve å finne seg selv.. Filmen er spilt inn i Stavanger og skal forestille året 1989. Dette synes jeg de har klart ganske bra og det beste er at de fleste skuespillerne er fra Stavanger og snakker sånn dialekt! Utrolig kult! Denne filmen fikk meg både til å le og gråte, og er den beste kinoopplevelsen jeg har fått på lenge!

Dessuten går det enda en norsk film på kino; Kautokeino-opprøret. Den har jeg ikke sett, men i flere aviser har den fått terningkast 6. Kanskje vi burde se den og?!

I hvertfall; kom deg ut på kino og se en norsk film!

Bra blogg

Nå er det endelig vinterferie, og pc-en burde få fred en uke, men selvfølgelig klarer jeg ikke å la den ligge. Selv burde jeg vel vært på skitur nå..

Norge er et fint land, men kanskje litt anonymt?! Jeg har hørt at folk fra utlandet tror at Norge er hovedstaden i Sverige, men det stemmer jo ikke. Tilfeldigvis kom jeg over en annen blogg der en som heter Esquil Røler har laget en "bloggstafett" mellom Norge og Sverige, der han har sammenlignet disse landene og gitt dem poeng. Jeg likte dette innlegget og føler derfor for å vise det til dere.

Fortsatt god vinterferie! =)

Appelsinpiken

For ett år siden leste jeg en bok som er skrevet av Jostein Gaarder; "Appelsinpiken". Det er en utrolig søt og fin kjærlighetsfortelling som jeg liker veldig godt. Boka ble skrevet i 2003 og det planlegges å filmatisere den. Det meste av handlingen skjer i Oslo.

Boken handler om 15 år gamle Georg som en dag får et brev som faren hans skrev rett før han døde, da Georg var fire år gammel. Faren skrev brevet fordi det var så mye han ville fortelle Georg, men som han ikke kom til å forstå siden han var så liten.
Mens Georg leste brevet, skrev han kommentarer og det han tenkte til den mens han leste, og det er disse kommentarene og brevet som utgjør boka. Brevet handler blant annet om hvordan foreldrene til Georg traff hverandre.

Jeg er veldig glad i måten Jostein Gaarder skriver på. Tidligere har jeg også lest "Kabalmysteriet", som óg er en bok jeg anbefaler. En ting jeg merker går igjen i bøkene hans, er filosofi og en blanding av realisme og magi. Han skriver på en måte som gjør at det som er magisk virker realistisk, og andre ganger motsatt; at noe realistisk blir magisk, slik som det er i "Appelsinpiken". Det liker jeg! I tillegg står ikke alt direkte, noe som gjør at man må tolke deg fram til ting selv. Boka får deg til å tenke og er full av gåter som blir løst etter hvert. Boka skiller seg også ut ved måten den er bygd opp på(komposisjonen).

Hvis du ikke har lest noen bøker av Jostein Gaarder, så er det kanskje på tide?! Anbefales.