
Hei, hei! Vi har nettopp vært på kino med klassen og sett
'Mannen som elsket Yngve' og vi har fått som bloggoppgave å vurdere/lage en anmeldelse om denne. Jeg har sett denne filmen før og til og med skrevet om den i
bloggen tidligere, og har da for så vidt gjort denne oppgaven fra før.
Men en ting jeg la bedre merke til ved filmen denne gangen, var noen av de små, humoristiske kommentarene som personene kommer med innimellom; man legger alltid merke til noe nytt ved filmer når man ser de flere ganger! Filmen er særegen og har en humor som jeg liker veldig godt, og selv om handlingen foregår på slutten av 80-tallet så kan man likevel kjenne seg igjen i enkelte ting. Jeg vurderer å lese
boka som den er basert på, fordi det er enkelte ting som jeg tror ikke kommer godt nok frem i filmen, som ihvertfall jeg ikke forsto; som f.eks. forholdet mellom moren og faren til hovedpersonen, Jarle.

Jeg synes temaet i filmen er utrolig bra; kjærlighet, vennskap og musikk på 80-tallet. Det var sikkert ikke lett å være homofil, men tidene har forandret seg, og homofile blir mer akseptert i dag. Det liker jeg. Før vi så filmen, var jeg spent på hvordan guttene (og for så vidt de andre jentene) i klassen kom til å reagere, men overraskende nok virket det som de fleste tok filmen greit, og jeg tror egentlig ikke det er noen som har noe spesielt imot homofile eller å se to gutter holde rundt hverandre.
Nok en gang; en bra film som anbefales!
Ingvild