Hvor mange ord har vi om å holde ut?

Tore Elias Hoel skrev i 1979 et dikt som heter “Ord om å holde ut”, som ble gitt ut i diktsamlingen “Å fange en hval”. Denne diktsamlingen var hans debut, hvor han ønsket å “utvide den politiske lyrikken i en ekspresjonistisk retning”. I dette innlegget skal jeg skrive litt om hva jeg tror temaet er og hvilke virkemidler som har blitt brukt.


Et av de første virkemidlene jeg la merke til er gjentagelser. Han gjentar blant annet ordet “ord” mange ganger, og i tredje strofe blir “jeg skulle ville finne opp femti ord om å..” gjentatt. Dette gjør at en klarer å finne essensen i diktet. Dette eksemplet viser også at han (i tredje strofe) skriver i 1. person entall, som også er et virkemiddel. I tillegg bruker han fakta, som f.eks. at det finnes flere hundre ord for snø på samisk. Et annet virkemiddel er spørsmål. Han stiller spørsmål til oss, for å få oss til å tenke og undre over hva svarene er. Spørsmålene er sentrale for diktets mening og hjelper oss til å forstå budskapet. På denne måten henviser han seg til oss, slik som han også gjør i siste strofe - “Og jeg skulle si dem alle til deg”.

Disse virkemidlene er med på å gi oss et bilde og en mening om hva temaer er. De gjør at man klarer å komme dypere inn i diktet og forstå/tolke det på ulike måter. 

Jeg tror et viktig tema i dette diktet er at de ordene/uttrykkene/begrepene som virkelig burde hatt flere synonymer, de ordne som betyr noe, ikke har det. At ord som snø og fjell har mange ord, noe man kan si er “unyttig” for de fleste i den store sammenhengen. Å kunne uttrykke “å holde ut” på flere måter, ville kanskje hjulpet mange til, nettopp, å holde ut! Man kan trekke inn mange andre temaer under dette igjen som krig og et ønske om fred – og å holde ut i ulike situasjoner! 

Ordene “å holde ut” uttrykker en større og viktigere mening enn snø og fjell. Og man vil vel kanskje ha flere ord om fred og håp enn om krigsstrategier og våpen. Et annet tema kan være at “pennen er mektigere enn sverdet” – til syvende og sist er det ordene som betyr noe og som “vinner”, og ikke krigen og volden.

PS: Jeg kommer ikke på mange ord om å holde ut, gjør du?

Ingvild

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Elias_Hoel [18.01.10]
http://no.wikipedia.org/wiki/Ekspresjonisme#Ekspresjonistiske_forfattere [18.01.10]
http://en.wiktionary.org/wiki/the_pen_is_mightier_than_the_sword [18.01.10]
http://no.wikipedia.org/wiki/Synonym [18.01.10]

Sjangerfordypning!

Det neste og siste halvåret av videregående skal vi i norskfaget fordype oss i to sjangre. Dette for å bli enda bedre i de sjangrene vi liker best og skriver mest i, slik at vi blant annet kan gjøre det bedre på eksamen :)

Jeg var med én gang ganske sikker på at en av sjangrene jeg vil fordype meg mer i er artikkel. Det er denne sjangeren jeg som oftest velger på tentamener, skrivedager og i innleveringer, så det er denne jeg har mest erfaring med. I tillegg åpner denne sjangeren for mange muligheter, både når det gjelder tema og problemstilling, og hva jeg er interessert i. Jeg liker denne sjangeren veldig godt, og dessuten er det den vanligste sjangeren i skolesammenheng, så man er garantert å få en artikkeloppgave på eksamen.

Den andre sjangeren jeg må velge, har jeg vært veldig usikker på. Jeg har stått mellom retorisk analyse og skjønnlitterær tolkning, for jeg har lyst til å velge sjanger som åpner for enten tolkning eller analysering i en eller annen form. Men så var det skjønnlitterær tolkning, da og retorisk analyse.. Tolkning av lyrikk og prosa, synes jeg ikke er så lett, og ikke har jeg gjort så mye av dette før heller, og heller ikke retoriske analyser. (Ikke som jeg vet om i hvert fall?). Noe jeg synes er gøy er bildeanalyser og sammensatte tekster, men hvor stor er egentlig sannsynligheten for å få slike oppgaver på eksamen?

Dette er både et vanskelig og et viktig valg, og ikke hjelper det at jeg er veldig ubesluttsom..!

_____________________

Ok. Nå vet jeg det. Sjanger nr 2 blir skjønnlitterær tolkning! Det er jo en spennende sjanger, hvor man kan gi uttrykk for hva man tenker og synes om teksten, i tillegg til å finne tema, virkemidler, trekke inn historie / litterære perioder osv. Fant ut at jeg har et dokument, en huskeliste, over hva man må huske på ved skjønnlitterære analyser, så den er jo kjekk å ha nå!

Ingvild

Bilde: Stupid Exam av purplepick på Flickr

Skrivedag #1 og #2

I disse dager er det mange som har og har hatt tentamen i det ene og det andre faget. Vi i norskklassen på Sandvika har ikke hatt tradisjonell tentamen, men heller to skriveøkter (fire til sammen – to i bokmål og to i nynorsk). I slutten av november hadde vi de første skriveøktene, hver av dem på ca 3 skoletimer, og fikk utdelt gamle eksamensoppgaver. Vi fikk beskjed om å bli så ferdig som mulig med teksten, for deretter å levere den inn. I dag fikk vi tilbake nynorskteksten vi skrev, med kommentar om hva som kan forbedres, og hadde andre økt slik at vi fikk rettet den.

Jeg synes dette har vært en veldig fin måte å jobbe på. Det er lurt å få tekster man har skrevet tilbake igjen – slik at man kan gjøre den bedre. Det er flere positive ting med dette; for det 1. så legger man alltid merke til noe man vil skrive annerledes eller feil i teksten, etter og ikke ha sett noe på den en stund. For det 2. for man muligheten til å se over feil eller mangler, forbedre strukturen og innholdet hvis det er det læreren kommenterer (slik at teksten blir enda bedre). For det 3. så lærte i hvert fall jeg noe av dette! Jeg lærte blant annet at jeg må huske på å ikke la artikler bli personlige (noe det lett kan bli når man skriver om noe man synes er spennende og har synspunkter om) og at jeg må passe på kjønn i substantiv. I tillegg kan man alltid bli bedre på å lese igjennom tekster og sjekke at man ikke har feil (særlig grammatiske feil når det gjelder nynorsk). Så de viktigste endringene jeg gjorde i teksten min da jeg fikk den tilbake var å endre slik at jeg ikke hadde eg-setninger og rette de grammatiske feilene jeg kunne finne, spesielt da kjønn i substantiv.

Dette er en god variant av tentamen som fungerer bra som erstatning til den som er rundt juletider, men til påske og sommeren tror jeg nok det er smartere å ha en tradisjonell tentamen igjen, slik at man får kjenne litt på hvordan det virkelig er på eksamen. For da har man bare én sjanse til å gjøre det bra. Da er det ikke noe “kjære mor” eller mulighet til å få den tilbake og så rette den.

Ingvild

Bilde: From where I sit av Olivander på Flickr

Det norske Sprog

En dag fra Henrik Wergelands liv, slik jeg tror det var og slik jeg tror han ville formidlet det..

Denne aftenen har jeg voret ude i det friske vær og ruslet rundt i Kristianias gader med ingen anden en Welhaven. Vi diskuterde det norske Sprog, og kom fram til at vore meninger ikke spilles i harmoni - vi er svært saa uenige. Welhaven kunde tenke sig at man i Norge fortsetter at skrive dansk, men hvad med nationalfølelsen? Man kan da ikke fortsette at skrive et sprog man ikke føler tilhører en nation som Norge. Jeg fortalde hvad jeg mente, men han vilde ikke lytte. Med næsen i været gikk han nogen skritt foran mig. Jeg ønsker saa inderlig at Norge kan faa sitt egen sprog. Det kan godt være noget dansk, som grammatikken Deres, men man maa ta i bruk ord og uttrykk fra dagligtalen. Det bliver mest naturligt.

Dette var vrient! Ikke lett å skrive dansk med norske innslag slik Wergeland gjorde! Han som liksom hadde bedre ordforråd en selveste Shakespeare - det klarer ikke jeg å etterligne! Jeg har også fått inntrykk av at Wergeland skrev veldig i gåter og ikke uttrykte ting direkte, men mer “rundt grøten” eller i overført betydning osv.. Vanskelig å få til altså! Og ikke er jeg stødig i dansk grammatikk heller - naturlig nok.

Ingvild

Bilde: Fant ingenting på nettet som jeg syntes passet, så derfor tenkte jeg “hvorfor ikke lage noe selv?” :)

FotoHage

Ved Sandungen – tatt med et analogt kamera (scannet)

En av mine store interesser er foto. Jeg liker å ta en tur ut og knipse noen bilder, både av natur og landskap, men også av mennesker. Noen ganger føler jeg meg litt som en paparazzi, siden folk ikke vet at jeg tar bilder. Det er så utrolig spennende det, å ta bilder. Det er liksom motiver av overalt!

Det var på ungdomsskolen jeg egentlig fikk øynene opp for foto. Tidligere, da jeg var mindre, brukte jeg engangskamera og knipsa vilt rundt meg, men på ungdomskolen gikk jeg over til kompaktkamera. Da begynte jeg virkelig å ta en del bilder, mest for å dokumentere hendelser og reiser osv. Da jeg startet på videregående begynte jeg å lese fotoblogger og fikk mye inspirasjon og tips gjennom disse. Og særlig etter at pappa kjøpte seg speilrefleks, har interessen bare blitt større og større. Nå låner jeg dette kameraet, pluss et gammelt analogt et som han har. Etter hvert har jeg planer om å kjøpe meg eget utstyr, men det får jeg ta når jeg har spart opp nok penger. For til neste år er det meget mulig at jeg starter på en eller annen fotolinje på en folkehøgskole, og da er det veldig kjekt å kunne ha sitt eget utstyr..!

Inspirasjon er veldig viktig, og det har jeg fått og får som sagt blant annet gjennom alle fotobloggene og de andre bloggene jeg leser. Særlig de svenske bloggerne er utrolig flinke fotografer! De tar originale bilder man ikke har sett før, og er ganske kreative. Motivene er spennende og interessante, og av og til hender det at de legger ut noen tips til oss dødelige. I tillegg til blader og fagbøker, er Flickr, foto.no og weheartit nettsider som inspirerer meg.

En postkasse jeg gikk forbi i sommer på Indre Fure / Stadt

Foto er absolutt ikke noe jeg vil utdanne meg innen og jobbe med senere. Det skal forbli en hobby – og en stor hobby! Jeg har uansett lyst til å bli god i det og lære masse, blant annet gjennom et år på folkehøgskole. Om jeg velger foto eller ikke som linje, så har jeg uansett planer om å ha det som valgfag. Jeg vil bli en god amatørfotograf! Tenk så gøy det er å kunne ta gode bilder og dokumentere morsomme hendelser, situasjoner, opplevelser og reiser!

Jeg merker det er flere og flere som kjøper seg speilrefleks. Men en ting som irriterer meg er at folk ikke utnytter det at det nettopp er et SPEILREFLEKSKAMERA! Det er jo en grunn til at det er slike kameraer proffe folk bruker! Jeg ser at mange tar bilder på ‘auto’ hele tiden og ikke utnytter og bruker funksjonene som fordelen med disse kameraene, slik som M, A, P og S. Det er jo med disse funksjonene man virkelig får de gode bildene! For der har man mange flere muligheter og kan stille inn kameraet slik at du får det bildet du ønsker. Jeg vil nesten si at det er bortkastede penger å kjøpe et speilrefleks hvis man ikke går inn for å lære seg hvordan man bruker det og de funksjonene slike kameraer har.

Blåklokker på vei opp til Hornelen / Fjøskatten på Stadt

Fra studieturen til Spania for noen uker siden

Liker du å ta bilder? Eller liker du bedre å se på bilder?

Ingvild

Foto: Alle tatt av meg

Blogganbefaling #1

 
Jeg er veldig glad i å lese blogger og leser en del forskjellige, men det er spesielt én jeg vil anbefale dere å ta en tur innom! Ikke alle bloggene jeg har på bloglovin er relevante å skrive om i en skoleblogg som denne, men Elefantzonen er virkelig en blogg det er vært å lese. Elefantzonen skrives av Binka som for øyeblikket studerer filosofi i Oslo. Hun er en liten forfatterspire fra Stavanger som skriver masse (ikke bare på bloggen sin), og har blant annet vært med og skrevet teaterstykket E der någen der?. Hun skriver om det å skrive, om det å blogge, om hvordan det er å studere, om bøker, om koselige kafeer, foto, filosofi, duppeditter og mye mer. Et av poengene mine er at hun er veldig flink til å skrive, og det er inspirerende å lese bloggen hennes. I tillegg har hun et utrolig flott design som hun har laget selv :)

Stikk innom da vel!

Ingvild

Problem under debatt!

  
Denne veka har vi fått i bloggoppgåve å skrive litt om “det moderne gjennombrotet” på 1870-talet og det at forfattarane begynte å sette problem under debatt. I Norden, mellom anna, var forfattarar som Henrik Ibsen, Amalie Skram, Bjørnstjerne Bjørnson og August Strindberg ivrige og skreiv om tema dei mente var viktige å få meir fokus på i samfunnet.

Det var Georg Brandes dei alle vart inspirerte av, også dramatikaren Henrik Ibsen. Han skreiv i 1879 det berømte stykket “Et dukkehjem” der han sette fokus på kvinna sine rettar og fridomens moglegheiter. På denne tida var det mykje diskriminering av kvinner og forskjellsbehandling, og det var noko Ibsen prøvde å gjere noko med. Han skreiv òg om andre tabubelagde tema slik som fattigdom og dødshjelp. Du kan lese meir om Henrik Ibsen og hans virke på wiki-sida vår eller i læreboka Spenn vg3 på s. 35-39.

Ein annan kjent nordmann på denne tida var Bjørnstjerne Bjørnson. Han var ein ivrig og dominerande debattant, som mellom anna skreiv om økonomisk svindel og religionskritikk. Bjørnson skreiv i mange ulike sjangrar; ikkje bare romanar, men òg avisartiklar, brev, talar og dikt der han nådde ut med sine bodskap. Hans tekstar var derfor veldig tilgjengelege for folk flest, og det trur eg er årsaka til at han vart så dominerande.

Amalie Skram var ei anna ei som òg hadde mykje på hjartet. I likskap med Ibsen sette ho fokus på kvinner, ekteskap og sjølvmord, men skreiv òg om seksualitet og kjærleikens føresetnad. Skram var naturalist og brukte litteraturen som eit vitskapeleg eksperiment der ho lagde situasjonar ho skulle finne ut meir om. Skildringane hennar var veldig detaljerte og dokumenterande, og dialogane verkelegheitsnære. Ironi var eit anna verkemiddel ho brukte for å få bodskapen i tekstane.

Svenske August Strindberg var ein kulturelt og politisk engasjert mann. Han skreiv òg i dei fleste sjangrar og fokuserte mykje på menneskas handlingar og åtferd. I sitt mest kjente stykke “Fröken Julie” (1888), skreiv han om dette og om kvifor hovudpersonen gjer som ho gjer. Strindberg tok mellom anna opp tema som sjølvmord, skyld, angst og liding.

Til slutt vil eg nemne nokon andre viktige, nordiske debattantar i “det moderne gjennombrotet”; Jonas Lie, Alexander Kielland og Christian Krohg.

Kjelder:
Spenn for Vg3, lærebok i norsk (Jomisko m.fl., Cappelen 2008), s. 32-48
Illustrasjon: Statue av Bjørnstjerne Bjørnson på Nationalteatret, hentet fra FlickrCC